Bedre skole nr. 4-2014

at definisjonen bør utvides. Aktiv deltakelse fra elevråd og foreldreutvalg ledet oss fram til en slik konklusjon. Etter vår vurdering bør definisjonen være som følger: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. For- eldrenes arbeidsutvalg og elevrådet bør trekkes inn i arbeidet der det er naturlig. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervis- ning og samarbeid. Erfaringer gjennom arbeidet ved skolen synlig- gjør at også skoleeiers initiativ og engasjement er viktig for at satsingsområdet skal føre til endring litteratur Argyris, C and Schøn, D.A. 1996. Organizational Learning II: Theory, method and practice . Reading, PA: Addison–Wesley. Bateson, G. (1972). Step to an ecology of mind . New York. Ballantine. Bjørnsrud, H. (2014). Den inkluderende fellesskolen. Læringskraft for elever og lærere ? Oslo: Gyldendal akademisk. Hattie, J. (2013). Synlig læring for lærere . Oslo: Cap- pelen Damm akademisk. Hermansen, M. (2001). Den fortællende skole. – om muligheder i skoleudviklingen. Bog 1, Teori og metode. Århus: Klim forlag. Kunnskapsdepartementet (2012). Strategidokument for ungdomstrinnet . Meld. St. 22 (2010–2011). Motivasjon–Mestring–Mu- ligheter–Ungdomstrinnet. Senge, P. (2006). The fifth discipline: the art and prac- tice of the learning organization . New York: Doubleday/ Currency. Postholm, M.B. (2014). Rapport fra skolebasert kompe- tanseutvikling på ungdomstrinnet. Praksisfortellinger. Læ- rerutdannere og lærere forteller. For koordineringsgruppen ved PLU/NTNU. Trondheim: Program for lærerutdan- ning. Postholm, M.B., Dahl, T., Engvik, G., Fjørtoft, H., Irgens, E. J., Sandvik, L. V. og Wæge, K. (2013). En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012/2013 . Trondheim: Program for lærerutdan- ning, NTNU. Roald, K. (2010). Kvalitetsvurdering som organisasjons- læring mellom skole og skoleeigar . Avhandling til graden philosophiae doctor (PhD), Universitetet i Bergen. Tiller, T. 2011. Sorte og hvide svaner. I: Rydberg B. (red) Læringens perspektiv. Utfordringer til ledelse og undervisning. København: Akademisk Forlag. Utdan- ningsdirektoratet (2013). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanse-utvik- ling på ungdomstrinnet 2013–2017.

av elevenes læring. Med bakgrunn i denne erfarin- gen stiller vi spørsmål om det bør tydeliggjøres i definisjonen at også skoleeier er reell aktør i arbei- det innenfor partnerskapet mellom skoleledere, lærere, elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg og veilederne fra høgskole eller universitet.

Hvis du er interessert i å vite mer Dette er en nettside med dokumentasjon fra arbeidet med skole- basert kompetanseutvikling ved Slemmestad ungdomsskole:

Halvor Bjørnsrud er dr.polit og professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold samt professor 2 ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Arbeidsområdene er innenfor inkludering, utdan- ningsledelse og skoleutvikling. Et særlig aktuelt tema er skolebasert kompetanseutvikling. Han har tidligere gitt ut flere bøker om reformarbeid og skoleutvikling, den siste er Den inkluderende fellesskolen (2014). Iver Hole har arbeidet mange år i ungdomsskolen i Røyken kommune. Han har vært vikarlærer, faglærer, kontaktlærer, sosiallærer, rådgiver, undervisnings- inspektør, og i perioden 1983–2014 rektor på Slem- mestad ungdomsskole. Han har vært og er særdeles opptatt av utviklingsarbeid. Han er nå tilknyttet Høgskolen i Buskerud/Vestfold Hege Steiro har mastergrad i utdanningsledelse fra Universitetet i Oslo og arbeider som avdelingsleder ved Slemmestad ungdomsskole. Hun har tidligere erfaring fra ungdomsskole og videregående skole som lærer, teamkoordinator og ledelse. Hun har også erfaring fra rekruttering i det private næringsliv. Hun er spesielt opptatt av skoleutvikling og vurdering for læring. Elisabeth Stenshorne har arbeidet i grunnskolen i mange år, både som lærer, spesialpedagog og innenfor skoleledelsen. Hun arbeider nå som høg- skolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, hvor hun er studiekoordinator for praktisk pedagogisk utdanning. Stenshorne har en master i utdanningsledelse fra Universitet i Oslo, og er opp- tatt av skoleutvikling. Stenshorne deltar som veileder og forsker innenfor «Skolebasert kompetanseutvik- ling» i satsingen «Ungdomstrinn i Utvikling» initiert av Utdanningsdirektoratet.

33

Bedre Skole nr. 4 ■

2014