Bedre skole nr. 4-2014
TIL ETTERTANKE
i at skoler og kommuner har handlet uaktsomt i mobbesaker. Det kan skyl- des at mobbingen ligger langt tilbake i tid når saken kommer opp for retten, og det kan være vanskelig å doku- mentere hva som faktisk skjedde. Det skjer også at retten finner at skolen har opptrådt uaktsomt, men ikke så uaktsomt at det gir grunnlag for er- statningskrav. Når noen får medhold i at de burde ha fått hjelp tidligere, så er det faktisk så oppsiktsvekkende at det gjerne blir førstesideoppslag i de største avisene. Norske elever har et godt rettsvern, men det kan se ut som om lovverket praktiseres ulikt i kommuner og skoler ettersommange norske barn og unge rapporterer at de jevnlig blir utsatt for mobbing, og tallene er ganske stabile over tid (Lødding & Vibe 2010). Å forhindre at mobbing skjer og å stoppe mobbing som oppstår, er et lederansvar. På Kunnskapsdepar- tementets hjemmeside står det en liste over de kommunene som per 15. september 2014 har underskrevet lokale manifest mot mobbing og de 49 kommunene som gjenstår. I en ny studie påviser forskerne at skoler hvor lærerne mener at det er god skoleledelse, også har lav forekomst av mobbing (Ertresvåg og Bru 2014). Alle skoler har rutiner de skal følge i mobbesaker. Når det blir meldt om mobbing, skal det fattes enkeltved- tak, saken skal undersøkes og tiltak iverksettes. Det er ekstra alvorlig når skoler ikke følger de nødvendige pro- sedyrene, for forskning viser at mob- bing kan gi involverte i mobbing store
helseplager og psykiske belastninger senere i livet. Dette gjelder ikke bare de som blir utsatt for mobbing, men også de som forårsaker den. Systemsvikt? Til tross for at det i Norge er nullto- leranse for mobbing, ser det altså ut som om deler av «systemet» svikter. På mange skoler og i mange kommu- ner gjør både skoleeier, skoleledelse, lærere og elever det de skal og bidrar til å sikre elevene et godt psykososialt arbeidsmiljø, slik de har krav på etter opplæringslovens § 9-1. Problemet er de skolene hvor det ikke blir satt inn tiltak mot mobbing, slik myndighe- tene forventer. Når slikt skjer, snakker vi av og til om «systemsvikt». Men det er mennesker som har ansvar for å gripe inn når mobbing skjer og sette inn de nødvendige tiltakene. Mange voksne vet at erting, plaging og mob- bing foregår, men regner det som en litteratur Ertesvåg, S.K. & Roland, E. (2014). Professional Cultures and Rates of Bullying, School Effectiveness and School Improvement online first DOI: 10.1080/09243453.2014.944547
naturlig del av det å vokse opp og håper at det skal gå over av seg selv. Forskningen viser at den oppvok- sende generasjonen og deres foreldre ikke lenger vil akseptere at skolene ikke handler. De forventer at det blir gjort noe for å få slutt på mobbing og uøn- sket elevatferd. Avisoppslagene viser at de, om nødvendig, går rettens vei. Skolene må ha som grunnregel at mobbing, plaging og trakassering ikke skal forekomme. Det betyr at de voksne i skolen må arbeide for å for- hindre at mobbing oppstår og gripe inn og stoppe slik atferd når den skjer. Djupedal-utvalget har allerede varslet at de vurderer å anbefale dag- bøter til skoler som ikke gjør det de skal for å innfri lovens intensjon. NOTER 1 Magasinet, lørdag 20. september 2014, s. 38–45. Tekst av Rannveig Korneliussen 2 Aftenposten lørdag 4. oktober 2014, s. 4–5. Tekst av Jørgen Svarstad Lillejord, S., Ruud, E., Fischer- Griffiths, P., Børte, K. & Haukaas, A. (2014). Forhold ved skolen med betydning for mobbing
94
Bedre Skole nr. 4 ■
2014
Made with FlippingBook