Utdanning nr 05-2014

Hovedsaken MOBBING

Knapstad skole i Hobøl er en av skolene som har hatt høye mobbetall over lang tid. Rektor er glad for å få være med i Læringsmiljøprosjektet.

TEKST SonjaHolterman | sh@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

Tar mobbekampen

Christer Høyning står i snøføyken og myser. Han rekker fram hånda og ønsker oss velkommen til Knapstad skole, en av skolene som er med i Læringsmiljøprosjektet. – Rett før skolestart i høst fikk vi vite at vår skole var plukket ut til å delta i satsingen, og vi fikk spørsmål om vi ville være med i prosjektet, sier rektor Christer Høyning. Å få høre at han er leder for en av skolene i landet med høye mobbetall over lang tid, var ikke hyggelig. Men likevel, og kanskje derfor, var han ikke i tvil: Klart Knapstad skulle være med. Samme reaksjon hadde rektoren da Utdanning ringte og ba om en prat ommobbing. Høyfrekvent mobbing – Når skoler har høye mobbetall over lang tid, er det prosjektets ambisjon å gi gode bidrag til å avdekke og stoppe mobbingen, sier direktør ved Læringsmiljøsenteret, Einar Christiansen. Elev- undersøkelsen for 2012/2013 viser at 5673 elever på ungdomsskolen blir mobbet oftere enn to gan- ger i måneden. Nesten 2000 blir plaget flere ganger i uka. – Enkelte skoler og kommuner utpeker seg og har hatt høye mobbetall over lang tid, sier Chris- tiansen. For omtrent ett år siden fikk Utdanningsdirek- toratet og fylkesmennene i oppdrag å finne sko- lene og kommunene som trenger hjelp. Etter at svarene i Elevundersøkelsen for de siste seks årene var analysert og klagesaker til Fylkesmennene var gjennomgått, sto man igjen med 23 skoler, fordelt på ti kommuner. Det er disse som nå har fått tilbud om profesjonell bistand. Knapstad skole er én av dem. Skolen ligger i Hobøl kommune i Østfold, har 345 elever fra 1. til 10. klasse, og har altså slitt med læringsmiljøet. I Elevundersøkelsen i 2011 og 2012 fikk skolen en score på 1,7 når det gjelder elever som føler seg mobbet. Landssnittet var 1,4 (se faktaboks på side 17). Utdanning har fått tilgang til tallene for ™or- året for Hobøl, og de viser at det finnes elever på ungdomsskolen som rapporterer at de blir mob-

bet flere ganger i uka. Dette karakteriseres som høyfrekvent mobbing. Rektor Høyning skjenker kaffe og viser vei til kontoret. Utenfor det store vinduet leker barn og ungdom i snøen. Det smeller i veggen. En snøball bommer så vidt på ruten. – De tar sjanser, sier han og smiler. På Knapstad skole er snøballkasting ikke lov, og det er ikke mobbing heller. Likevel skjer det. Der, som på nærmest alle skoler rundt om i landet, og enda litt mer. – Det har antagelig ligget der hele tida, som en kultur vi ikke har fått bukt med, sier Høyning. Han begynte i jobben for litt over ett år siden, og selv om skolen har jobbet med læringsmiljø og forebygging mot mobbing, har de ikke fått bukt med problemet. - Vi har vært en Zero-skole i mange år, og i til- legg startet vi arbeidet med bevisstgjøring og fokus på kjerneverdier. Men vi har ikke kommet helt i mål, sier rektor. Både antimobbeprogrammet Zero og verdifoku- set fortsetter. I tillegg kommer veiledergruppene, som utelukkende fokuserer på de voksnes ansvar. Lære å se – Skoler med høye mobbetall har voksne som ikke har intervenert i tilstrekkelig grad til å stoppe det. Et godt læringsmiljø gir ikke rom for mobbing i et så stort omfang som enkelte skoler har, sier Einar Christiansen ved Læringsmiljøsenteret. Veiledergruppenes mål er blant annet å få lærerne til å avdekke mobbing, se og analysere det som skjer. Men kampen mot mobbing forankres høyere opp i systemet. – Vi ønsker at læringsmiljø skal bli et tema for hele kollegiet, noe man diskuterer og deler erfa- ringer om. Dette skal også være på agendaen hos skoleeier i kommunen, sier Christiansen. Å få hele skolesystemet til å erkjenne at man har utfordringer i læringsmiljøet, har ikke vært bare enkelt. Dette er ikke den lista man gjerne vil figurere på. – Enkelte kommuner erkjenner kanskje ikke at

– Lærerne er veldig positive til prosjektet. Det er en spennende prosess, sier rektor ved Knapstad skole i Østfold, Christer Høyning. Han er takknemlig for at skolen fikk være med i prosjektet.

14 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014