Utdanning nr 05-2014

– Se på lokalmiljøet

Skoler som er med i «Læringsmiljø- prosjektet»:

Notodden: Tinnesmoen skole 1,9 Hobøl: Knapstad skole 1,7 Tomter skole 1,8 Ringvoll skole 1,1 Bjerkreim: Bjerkreim skule 1,7 Vikeså skule 1,8 Masfjorden: Matre skule (unntatt) Nordbygda skule 1,8 Sandnes skule (unntatt) Frøya: Dyrøy Oppvekstsenter (unntatt) Sistranda skole 1,7 Leka: Leka barne- og ung- domsskole (unntatt) Tysfjord: Drag skole 1,7 Kjøpsvik skole 1,5 Målselv: Bakkehaug skole (unntatt) Bardufoss ungdoms- skole (unntatt) Fagerlidal skole 1,7 Olsborg skole 2,0 Alta: Rafsbotn skole 1,8 Elvebakken skole 1,2 Tromsø: *siste tilgjengelige poengtall fra Elevun- dersøkelsen: «Elever som svarer at de er blitt mobbet de siste månedene.» Skala fra 0 til 4. 0 er best og 4 er dårligst. Landssnittet er 1,4 Skjelnan skole 1,1 Ramfjord skole 1,8 Selnes skole 1,6

Mobbing er ikke bare et skoleproblem, mener professor i psykologi, Terje Ogden.

– Det er for snevert å lukke mobbing inn som et skoleproblem. Mob- beproblematikken er en del av et større bilde, sier Terje Ogden, fors- kningsdirektør ved Atferdssenteret. Han mener mobbing bør sees i sammenheng med fysisk utagering, hærverk, vold, rus og kriminalitet i lokalmiljøet. – Når man får vedvarende problemer på skoler, finner man forklarin- gen i skolens lokalmiljø, sier Ogden. Kulturen og tonen i samfunnet rundt preger skolen. – Eldre ungdommer i nærmiljøet kan være dårlige rollemodeller for skoleelevene og prege skolemiljøet, sier Ogden. Kommunalt problem At enkelte kommuner og skoler har problemer med dårlig læringsmiljø over flere år, overrasker ikke forskeren. – Lokalmiljøer og skoler må innse at de har et problem for å kunne få bukt med det, sier Ogden. Han er overrasket over at det bare er små kommuner på listen over dem som har hatt dårlig læringsmiljø over tid. – I forskningen ser man at problematferd blant barn og unge er jevnt fordelt. Det er ikke bedre i store byer, men heller ikke verre, sier Ogden. En forklaring på at ukulturer får vokse fram på små steder ser han likevel: – Vi har jo sett flere eksempler på at sterkt negative miljøer har fått utvikle seg i lokalsamfunn. I et storbymiljø har man alltid kryssende impulser. Dersom det vokser fram en dårlig kultur, vil man få motkrefter. Det samme skjer ikke alltid på mindre steder, sier Ogden. – Det er alvorlig Elevorganisasjonen er bekymret over mobbetallene. – Det er alvorlig at noen kommuner og skoler har høye mobbetall over tid, sier leder i Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide. Kommunene som kommer dårlig ut år etter år, får nå hjelp, og orga- nisasjonen etterlyser en forklaring. – Man lurer jo på hvorfor det er sånn. Hvorfor enkelte ikke klarer å få stanset mobbingen, sier Heide. Hun er fornøyd med at disse kommunene og skolene nå får hjelp. – Mobbing er noe man må jobbe med langsiktig og kontinuerlig. Det holder ikke med en kampanjedag hvis man glemmer det resten av året, sier Heide. Organisasjonen mener rektorene må ta mer ansvar for eksempel ved å lage egne sosial læreplaner – Vi kan begynne med å stille strengere krav til skolelederne våre. Det er altfor få rektorer og skoleledere med synlige visjoner om mob- bearbeidet på skolene, sier Heide og forklarer: – Rektor har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Rektors rolle må ikke undervurderes, en rektor som er engasjert i mobbeproblematik- ken, har positiv påvirkning på både lærere og elever.

Ikke et antimobbeprogram – Dette er ikke et antimobbeprogram, det er et prosjekt som veileder kommunene og skolene, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Østfold, Grete Reitan, som følger opp arbeidet. Hun skal se til at skolene gjør det de skal, og at veiledningsgruppene gjør sitt. Til nå har hun hatt en grei jobb. – Fylkesmannen og skolene har en god dialog. Jeg tror at prosjektet kan få endret negative ten- denser somman har sett over tid. Teamene jobber med hele systemet og vil ha fokus på læringsmiljø i alle ledd, sier Reitan. – Dersom et barn henvender seg til en voksen på skolen, skal de bli tatt på alvor og bli møtt med samme reaksjon uansett hvem de prater med, sier rektor Christer Høyning. Sammen med veiledningstemaet skal han ruste de voksne til å takle mobbesaker. – Det er følelsesmessig tunge saker, også for lærerne, sier han. I Elevundersøkelsen opplyser elevene selv hvordan de har det på skolen. At flere elever oppgir at de blir mobbet hver uke, gjør vondt. – Vår oppgave er å trygge elevene og hjelpe både den som blir mobbet og den som mobber, sier Christer Høyning. Rektor ved Knapstad kjemper mot mobbingen, og tror han skal vinne. Men en ting hadde gjort jobben hans lettere. – Man må starte tidligere. Allerede i barneha- gen. Femåringer kan de også, sier han og ser ut på snøføyken. Lista somman ikke vil være på til tross, rektor Christer Høyning er fornøyd. – Sånn jeg ser det, er vi heldige som fikk bli med på dette prosjektet.

17 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Made with