Utdanning nr 05-2014

Øyvind Almaas og Gro Nylander sykler tandem- sykkel, her er det Øyvind som har styringen, men Gro har nok et ord med i laget. FOTO PRIVAT

– Familiens tamme due Artemis sitter på hodet mitt, mens yngstedatteren henger i hjemmesydd sele. Det å bære babyer på kroppen er viktig – ikke minst for premature barn,

forteller Gro. FOTO ØYVINDALMAAS

«Jeg er flinkere til å sy i

bruk tid på tilvenningen, sier Gro. Gro fremhever lærere i skole og barnehage som den aller viktigste yrkesgruppen samfunnet har og berømmer jobben de gjør for den oppvoksende slekt. Dessertbarna De to husene i svingen er sammenbundet av en korridor. Ofte tasler et sengevarmt barn gjennom «mellomgangen», piler opp trappen og kryper inn i en favn som gjerne deler dyne. De voksne barna har gitt dem seks barnebarn. – Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så stor stas, hjertevarmende! Bare gled dere, sier beste- moren, sommuligens jobber med et nytt bokpro- sjekt om akkurat det temaet. Tiden til Gro er dyrebar, så mens hun snakker med oss, sitter hun og spretter linningen av en vadmelsbukse. Multitasking. – Mannen min synes jeg er ganske fin i denne. Merkelig nok så har den krympet i livet, sier den slanke kvinnen. – Skal du sy den om? – Jeg er flinkere til å sy i mennesker enn i tøy, men noe får jeg vel til, sier medisineren som har lang erfaring som fødselslege og gynekolog. Gro har frontet mange saker gjennom livet, blant annet var hun intenst aktiv for nedleggelse av flyplassen på Fornebu. – I den tiden var det en del politikontakt og rare klikkelyder i telefonen. Vi aksjonerte blant annet ved å gå sakte over fotgjengerfeltene på E18. Det ble køer lange som et vondt år, men Fornebu forsvant! Aldri mer strikkepinner I dag er det en ny kampsak som Gro Nylander brenner for.

På 1970-tallet var kvinnesak og kampen for selv- bestemt abort intens. Gro har et jakkemerke fra den tiden, der det står: «Aldri mer strikkepinner». - Datteren fant den som tenåring og sa oppgitt: «Herregud da, mamma, skulle dere ikke strikke heller, på den tiden!» Lite visste hun at strikkepin- ner ble brukt til å utføre illegale aborter. Gro var før jul igjen på Stortinget og overvar «Spørretimen», da hadde hun ikke vært der siden 1970-tallet. – Jeg ble så begeistret over femflotte, unge kvin- nelige stortingsrepresentantene som satte helse- ministeren til veggs i spørsmålet om fast-legers reservasjonsrett. Spørsmålet om fastleger skal ha rett til å reser- vere seg mot å henvise pasienter til abort har vakt voldsom debatt, og flertallet av befolkningen og Norges kommuner går imot forslaget som er sendt på høring med frist 30. april. Gro har flere ganger vært invitert til ulike grupper på Stortinget for å snakke om denne saken. – Dette er et religiøst begrunnet angrep på abortloven. Den kom i 1975 og ga norske kvin- ner rett til selv å velge. Det kan ikke være sånn at enkelte fastleger skal reservere seg mot å henvise. De vil sende sin pasient over til en kollega som så skal henvise videre. Det er jo merkelig skinnhel- lig å toe sine egne hender, mens man synes det er greit at kollegaen skal brenne i helvete. Fastlege bør du ikke bli hvis du vil reservere deg. Det finnes mange andre legejobber! tordner kvinnen som er en enogseksti og en halv på strømpelesten. – Vi klarer vel ikke å stoppe reservasjonsretten nå, men den fantastiske mobiliseringen på gras- rota vil kanskje velte regjeringen, sier barrikade- kjemperen, som syns det er bedre å brenne enn å visne.

Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt Er det noe du er stolt over? Først og fremst familiens flotte unge mennesker! Ellers unevnt: Jeg tok doktorgrad på fostervann fra røykere og fant at det kunne føre til forandringer i arvestoffet som på sikt kunne bidra til kreft hos barnet. Jeg skrev og foreleste om temaet i årevis, både i inn- og utland.

mennesker enn i tøy.»

29 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014