Utdanning nr 05-2014

politisk nederlag som tapet av Norge i 1814 var, sier Lynge-Jorlen. Nedtoner kongerekkene Han trekker fram hvor liten vekt skolens historie- bøker legger på Frederik 6.s fatale forbund med Napoleon. Historielæreren forklarer at dansk his- toriefortelling nedtoner kongerekkene og person- fokusering. – Vi belyser heller samfunnsutviklinga slik den har vært for hele folket, sier Lynge-Jorlen. I læreboka «Inn i historien» heter kapitlet «Danmark i Napoleonskrigene» og åpner med bombardementet av København i 1807. Det førte til den skjebnesvangre alliansen med Frankrike. – Raseriet over det engelske overfallet var så stort at Danmark nærmest ble tvunget i armene på Napoleon. Det ble en katastrofe, for med Napoleons nederlag havnet også Danmark på den tapende sida. Ved fredsslutninga i Wien 1814–1815 ble Dan- mark og Norge skilt for første gang siden 1387, står det i historieboka. Videre kan vi lese om hvordan landbruket fikk en nedtur i åra som fulgte. Dan- marks kornmonopol i Norge ble stoppet av Eng- land helt fram til 1828. Det gikk hardt ut over bønder, kjøpmenn, godseiere og småsparere. Verst gikk det imidlertid ut over grupper som tjenes- tefolk, gamle, sjuke og de foreldreløse barna som siden 1799 hadde vært sikret hjelp fra samfunnet. Fortellinga om nød og elendighet for folket er sterk. Fredsslutningas pris ble høy for danskene. Sve- rige overtok Norge. Et lite plaster på såret var at Danmark fikk det lille hertugdømmet Lauenburg nord i det nåværende Tyskland. Læreboka avslutter kapitlet med å fortelle at Danmarks støtte til Napoleon fra 1807 ble hardt straffet av fredskongressen i Wien. Danmark ble et lite og fattig land. – Om vi snakker om demokratisering og det moderne Danmarks vogge, er 1849 det viktigste årstallet. Da fikk vi vår første grunnlov, sier Erik Lynge-Jorlen. Mer kongefortelling i Sverige Kongefortellingene er derimot mer framtredende i svenske lærebøker. Historielærer Anders Josefsson ved Rudskolan i Karlstad blar opp i Sonja Hulths og Ola Ambjörnssons historiebok. Historieboka tar for seg perioden fra 1732 til moderne tid, en tids- epoke hvor svenskene flyttet fra landsbygda og inn til byene. Historielæreren finner fram til kapitlet som viser hvordan Napoleon-krigene med sine allianser påvirket og endret Norden. - Britenes frykt for at Danmark-Norge skulle slutte seg til Napoleon førte til historiens første terrorbombing av en sivilbefolkning, københav- nerne i 1807. Hatet mot britene førte Danmark på Frankrikes side, forteller Josefsson. Da den eneveldige Gustav IV Adolf gikk til krig mot Russland, som hadde besatt Finland, gjorde svenske offiserer statskupp og avsatte kongen og tok Jean-Babtiste-Jules Bernadotte, senere Karl 14 Johan, til konge. Han innså at Finland var tapt til Russland og førte Sverige i allianse med britiske, tyske og russiske tropper.

– Statskuppet i 1809 førte til at vi fikk en grunn- lov som gjorde slutt på eneveldet. Grunnloven ble ratifisert 6. juni, som ble Sveriges nasjonaldag, sier Josefsson og forteller at han en gang spurte elevene om de visste når Norge og Sverige hadde nasjonaldagene sine. – Flere elever visste om Norges nasjonaldag. I historiebokas avsnitt «Eidsvoll den 17 maj 1814» blir det konkludert med at i moderne norsk historieskriving begynner nordmennenes sjøl- stendighet dette året. Elevene lærer også at Sve- rige ikke gikk med på at Norge skulle bli et helt sjølstendig land. Da forhandlinger ikke førte fram, gikk Karl Johan til krig mot Norge. Etter tre uker kom det i stand fredsforhandlinger. Karl Johan gikk med på å godta grunnloven fra Eidsvoll der- som Norge godtok å gå i union med Sverige. Den aldrende kong Karl den 13. ble valgt til unionens konge. Men stort sett ble nordmennene herrer i eget hus, heter det i historieboka. Den påpeker også at fredsavtalen etter nordmennenes mening fortonte seg som en «menneskehandel», og at danskekongen hadde ingen rett til å gi bort Norge.

– I Danmark har vi vanskelig for å forholde oss til et politisk nederlag som tapet av Norge i 1814 var, sier historielærer Erik Lynge-Jorlen i København.

1814

godt kvalifisert til å mene noe om hvordan his- torien fortelles i Norden. Han følger godt med i hjemlandets politiske debatt, der nasjonalisme nesten er blitt et fyord. – Sverige har større tradisjon med å se neder- lagene i øynene. Danskene dyrker mer sin nasjo- nalisme og har vanskelig for å forholde seg til et

– Kongefortellingene er framtredende i svenske lærebø- ker, sier historielærer Anders Josefsson i Karlstad.

31 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014