Utdanning nr 05-2014

Innspill

Elever er mer enn produksjonsenheter

Utdanningsforb

KS viser til Rambøll-rapporten når dei skal forklare mandatet for krava sine. Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane meiner at det er få haldepunkt i rapporten som kan gje støtte til dei konfliktska- pande krava somKS har lagt fram. KS sine krav om endring i lærarane si arbeidstid har tre fokuspunkt. Det har KS gjort greie for i si grunngjeving for krava. KS Sogn og Fjordane har repetert dei i sine utspel. 1. «Meir tid med elevane». Lærarane er i dag til stades heile den tida elevane er på skulen, underviser eit fast oppsett timetal, har tilsyn og er tilgjengeleg for samtalar. Dette utgjer eit fast timetal per år, avhengig av skuleslag. 2. «Meir tid til etter- og vidareutdanning». Det er i dag avsett seks dagar per år (45 timar) til planlegging og kompetanseheving. Mykje av denne tida går til planlegging, og mange læra- rar kunne nok tenkt seg noko meir fagleg påfyll. Samtidig veit dei at skal dette skje, må andre oppgåver vike plass. 3. «Meir tid til samarbeid». Avtalefesta tid til samarbeid er no på ca. sju timar i veka. KS vil ha «meir tid» til delar av arbeidet, men det krev ein viss balanse i rekneskapet. Skal rekne- stykket gå opp og vere truverdig, må KS også seie kva det skal bli mindre av. Det seier ikkje KS noko om. Konsekvensen blir, og det forstår lærarane, at det blir mindre tid til føre- og etterarbeid, altså dårlegare vilkår for å vere godt førebudd til undervisninga og gjere eit godt vurderingsar- beid. Det svekkjer kvaliteten i skulen. For å løyse skulen sine utfordringar krev KS at alle sentrale reguleringar i avtalen skal bort, og rektor ved kvar einskild skule skal ha styringsrett over lærarane si «sjølvstendige tid», kor mange timar kvar enkelt lærar skal undervise og kor langt kvar lærar sitt arbeidsår skal vere. KS hevdar at kommunane og rektorane har gitt klart mandat til forhandlarane. Det seier også Jenny Følling, leiar av KS Sogn og Fjordane. Vi er langt frå sikre på at dette mandatet er så sterkt som KS vil ha det til.

gi lærere og elever en følelse av at de er mislyk- kete spillere på et taperlag, danner vi et dårlig grunnlag for fremtidig suksess. For det er faktisk mye som er bra i norsk skole. I tillegg til gode resultater i lesing og skriving rapporterer norske elever om mindre bråk enn tidligere, bedre læringsmiljø og bedre samspill mellom lærer og elev. Dette er vi nødt til å ta vare på og bygge videre på. Et godt læringsmiljø er helt avgjørende for at elevene både skal ha det bra i hverdagen og prestere godt. Det gode læringsmiljøet må ikke komme i skyggen av krav og resultater. Vi må ikke bli så fokusert på testing at vi glemmer å tenke på hvordan barna har det i hverdagen. Og vi må ikke gå i den fella at vi tror at det eneste som betyr noe i skolen, er det som kan måles og tallfestes. For elever er altså mer enn fremtidige produk- sjonsenheter. Og målet med skolen er ikke kun å gjøre disse produksjonsenhetene så effektive sommulig. Skolen handler også om at barn skal utvikle seg som mennesker, sosialiseres inn i samfunnet på en god måte, ha det bra mens de er barn og bli vinnere i sitt eget liv. Jeg syns ikke alle NHOs utspill de siste ukene bærer dette perspektivet i seg, og spesielt ikke forslaget om obligatorisk barnehage for alle fem- åringer. Argumentet er at obligatorisk barnehage med læringskrav til barn ned i fireårsalderen vil kunne gi økt læringseffekt og bedre resultater på skolen. Og dette vil igjen kunne gjøre barna til bedre «råmateriale» for næringslivet i fremtiden. Jeg syns forslaget er problematisk av flere grun- ner. Det er for det første skivebom å bruke mil- liardbeløp på å gjøre barnehagen obligatorisk og gratis for alle femåringer, når 97 prosent av barna allerede går i barnehage. Da må vi heller bruke de store pengene på å heve kvaliteten i barnehagetil- budet ved å øke voksentettheten og pedagogtet- theten. Men det mest problematiske er at fire- og femåringene ikke lenger vil få være barn som får lære og utvikle seg gjennom lek. Forslaget inne- bærer at vi flytter små barn fra sandkassene og huskestativene inn på førskolebenken for å imø- tekomme fremtidige produksjonskrav i nærings- livet. Det er ikke et slikt perspektiv jeg ønsker å ha på barndommen til barna i samfunnet vårt. KrF vil være alltid være med på idédugnader for å gjøre norsk skole og utdanning bedre. Men debatten må ha et perspektiv der det er plass til hele mennesket, og der barn får være barn – ikke kun fremtidige ansatte.

Anders Tyvand stortingsrepresentant (KrF)

FOTO KRF

«Vi må ikke gå i den fella at vi tror at det eneste som betyr noe i skolen, er det som kan måles og tallfestes.» Jeg er glad for NHOs initiativ, og jeg enig i at vi skal ha ambisjoner om å heve kvaliteten i norsk skole. Jeg er også enig i at vi har en realfagsutfor- dring, og at vi trenger en idédugnad for å finne ut hvordan vi kan løse den. KrF bidrar gjerne med gode ideer, vi har blant tatt til orde for et lærerløft med mer etter- og videreutdanning til lærerne, strategier for å rekruttere mennesker med real- fagskompetanse inn i læreryrket, og innføring av obligatorisk mentorordning for nyutdannete lærere, slik at disse får hjelp til å lykkes. Men vi må ikke bli så problemfokuserte at vi glemmer det som faktisk er bra i norsk skole. Et ensidig fokus på det negative kan fort slå feil ut. Ved å NHO-direktør Kristin Skogen Lund roper varsku fordi skolene leverer «for dårlig råmateriale» til næringslivet. Det er flott at NHOsetter skole og utdanning på dagsorden,menvimå passe på at debatten ikke blir for snever. Skoleelever ermer enn fremtidige produksjonsenheter i næringslivet. Skolen har alltid vært gjenstand for politisk debatt. I høst blusset debatten opp igjen, da resultatene fra PISA-undersøkelsen ble offent- liggjort. Norske elever skårer litt under snittet i OECD-landene i matematikk og naturfag, og litt over snittet i lesing og skriving. Nå tar Nærings- livets Hovedorganisasjon (NHO) stafettpinnen videre og vier årskonferansen sin til temaet skole og utdanning.

40 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014