Utdanning nr 07-2014

Litteraturliste

Befring, E. & Tangen, R. (2012) Spesialpedagogikk. Cappelen Damm AS Buli-Homberg, J., & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. Flaten, K. (2010). Barn med sosial angst og sjenanse. Kommuneforlaget. Oslo Myrmel-Isaksen, J., Follevåg, A.L & Follevåg, D. (2013). Psykisk helse hos elevar på ungdomstrinnet. Utdanning nr 14/6.september, s 48-51 Folkehelseinstituttet (2010). Rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Groven, B (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Universitetsforlaget Hattie, J. (2009) Visible Learning: a synthesis og over 800-meta-analyses relating to achievement London: Routledge Holmberg, B. J. & Ekeberg, T. R. (2011) Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Universitetsforlaget LK06: Midlertidig utgave juni 2006: Læreplanverket for Kunnskapsløftet. (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998. Melding til Stortinget nr. 18 (2010-2011). Læring og fel- lesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og vaksne med særlige behov. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartementet. Melding til Stortinget nr. 19 (2009-2010). Tid til læring – oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget nr. 20 (2012-2013). På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartementet. Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011). Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartementet Nordahl, T. (red) (2013). Bedre læring for alle elever. Gyldendal Akademisk. Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007). …og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartement. Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartement Utdanningsdirektoratet, Spesialundervisning – veileder til opplæringsloven omspesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. 2009

visninga. Resultata i undersøkinga viser òg ein høg prosent av migrasjonsrelaterte språkvanskar. Vel ein tredel av lærarane møter desse ulike vanskane i skulekvardagen. Av det totale vanskebilete utgjer psykososiale vanskar 22 prosent. Hyppigast var ADHD/ADD og angst, medan astma og diabetes er dei hyppigaste medisinske tilstandane. Det kom fram at dei fleste vanskane er knytt til det å lære, medan det var låg førekomst av ulike syndrom blant elevane i denne kartlegginga. Tilpassa opplæring stiller krav til lærarar. For å kunne tilpasse opplæringa må vi ha kunn- skap om det faglege nivået og føresetnadene til elevane. Slik kan vi få kunnskap om kven som har ekstra utfordringar, og kva støtte som er best for den einskilde elev. Den faglege og didaktiske kompetansen lærarar nyttar i planlegging og undervisning, har stor innverknad på om ein treff mangfaldet av elevar. Å meistre pedagogisk dif- ferensiering i klasserommet, ser vi på som ein av dei viktigaste kompetansane til den profesjonelle lærar. Lærarutdanninga er retta mot den såkalla «normalklassen». Undersøkinga vår viser at det er svært unormalt å ha ein «normalklasse». Som kontaktlærar ser ein at det er høgst vanleg å ha elevar i klassen som har særskilde behov og IOP. 98 prosent av kontaktlærarane hadde ein eller fleire elevar med IOP i klassen sin. Det var berre ein lærar som dokumenterte at han/ho ikkje hadde nokre elevar med IOP. Læraren sa: «Eg har ein normal klasse utanom det vanlege». Avsluttande kommentarar Denne undersøkinga har engasjert oss, og gjort at nye spørsmål har dukka opp. Det hadde vore spanande å kartleggje kor mykje tid læraren bru- kar i høve tilrettelegging og oppfølging av elevar med særskilde behov. I kartlegginga ser vi og at

dei fleste kontaktlærarane har mykje meir kontakt med heimen enn det dei er pålagt. Hattie (2009) hevdar at læraren er den viktigaste enkeltfaktoren for elevane si læring. For å oppfylle dei oppgåvene som ligg i dette må lærar ha tid til å være til stades, både med kropp og sinn. På bakgrunn av resultata i denne kartlegginga ser vi at ein normalklasse består av eit mangfald av elevar, og mange særskilde behov. Det krev at læraren i stor grad må kunne tilpasse lærestoff og kunne tilpasse dette til dei behova eleven måtte ha. For at læraren skal vere rusta til å møte desse utfordringane må han/ho ha kjennskap til den mangfaldige klassen, samt ha kompetanse til å utforme gode IOP-ar. Dette bør lærarutdannings- institusjonane ta konsekvensen av. Barn i Bergen: helse.uni.no/default.aspx?site=28 (Henta 12.12.13) Lovdata: lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17- 61#KAPITTEL_6 (henta 10.01.14) Norges offentlige utredninger (NOU): regjeringen.no/ pages/2213608/PDFS/NOU200920090018000DDDP- DFS.pdf (Henta 10.01.14) Regjeringa: regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunn- skole/Tidsbrukutvalget/Rapport Tidsbrukutvalget.pdf (Henta 08.01.2014) Statped: statped.no/Tema/Larevansker/ (Henta 08.01.14) Utdanningsforbundet, 2013: utdanningsforbundet.no/ Hovedmeny/Grunnskole/Andre-artikler/--La-larerne- vare-larere/ (Henta 08.01.14) udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-frem- medsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i- Fremmedsprak/Hoyremeny/Tilpasset-opplaring/ (Henta 08.01.14) udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Elever-med- sarskilte-behov/Spesialundervisning/ (Henta 08.01.14) Nettressursar

53 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014