Utdanning nr. 11 - 2015

28 / 68

28 | UTDANNING nr. 11/5. juni 2015
Mener fellesskolen
trues av kommune-
sammenslåinger
Nordland
Fylkesårsmøte
Årsmøtet i Nordland vil ha
kommunereformen opp somegen
sak på landsmøtet i Utdannings-
forbundet.
TEKST OG FOTO BirgitRøeMathisen
– Kommunereformen kanbety at hele kommu-
nekartet i Nordland endres. Vi frykter at denne
prosessen skal true fellesskolen, sier gjenvalgt
leder Gerd-Inger Simonsen.
Hun er redd for sentralisering, nedlegging av
offentlige skoler, og dermed oppblomstring av
private.
På fylkesårsmøtet i Bodø 6.–8. mai gikk Utdan-
ningsforbundet Nordland inn for folkeavstemning
i kommunene og at all sammenslåing må være fri-
villig. De går mot at store bykommuner skal overta
ansvaret for videregående, og de vil beholde gene-
ralistprinsippet om at alle kommuner skal levere
de samme tjenestene.
– Vi er opptatt av hvordan prosessen foregår. Vi
må arbeide for medbestemmelse gjennom aktiv
involvering av de tillitsvalgte i prosessene, sier
nestleder Bitte Aasegg til Utdanning.
Savner tydeligere politikk for høyere
utdanning
Årsmøtet i Nordland vil også bruke landsmøtet til
å diskutere kvalitet i lærerutdanningene og savner
en tydeligere politikk på dette området.
Maja Jensvoll fra fylkesstyret sa i sin innledning
at det må stilles to kompetansekrav til fagperso-
nalet i lærerutdanningene: både faglig og profe-
sjonsfaglig kompetanse.
– Det er viktig at de som skal utdanne lærere
og barnehagelærere, har erfaring fra profesjonen.
Det er det få av i lærerutdanningene i dag, sa hun.
– Det er typisk at man rekrutterer faglig ambi-
siøse lektorer fra videregående skole eller tar
i bruk egne stipendiater. Når disse har fullført
doktorgraden, får de ofte stilling som førsteama-
nuensis. Fagpersonalets manko på erfaringer fra
praksisfeltet er trolig større i dagens akademi-
serte lærerutdanningsinstitusjoner enn i de tidli-
gere lærerskolene. Profesjonskunnskapen stilles i
skyggen av rådende publiseringskrav, heter det i
saksutredningen til årsmøtet.
Lavere lønn på universiteter og
høyskoler
Jensvoll trakk fram lønns- og arbeidsvilkår som ei
viktig forutsetning.
– Universitets- og høgskolesektoren må være en
karrièrevei for lærere. I dag går man kraftig ned i
lønn ved å gå fra grunnskole eller videregående til
å bli lærerutdanner. Lønnsdifferensen for en lektor
med 16 års ansiennitet i KS-sektoren sammenlig-
net med UH-sektoren er 90.000, sa hun.
Utdanningsforbundet i Nordland mener at
lærerutdannere skal ha minimum samme lønn
som lektorer i grunnskolen.
Sturla Johansen
rådgiver, Brønnøy
– Lønns- og arbeids-
vilkår. Det er det
mest sentrale, og
det vil alltid være
kjernen i virk-
somheten til ei
fagforening.
Tove Rekdal
hovedtillitsvalgt,
Andøy
– Kampen for å få
bevare metodefriheten
for barnehagelærerne.
Det er barnehage-
lærerne som har det
faglige ansvaret for
barnehagene.
Tone Larssen
adjunkt med opprykk,
Vestvågøy
– Opprettelsen av
profesjonsetisk råd
er en viktig sak for
meg. Jeg er glad for
den profesjonsetiske
plattformen vi har
fått, men jeg opplever
ikke at den er godt nok
implementert. Det vil
et profesjonsetisk råd
kunne bidra til.
Hvilken sak
er viktigst
for deg på
årsmøtet?
Årsmøtet i Utdannings-
forbundet Nordland
advarer mot tvangssam-
menslåing av kommuner.
I forgrunnen: Hermod
Iversen, Evenes og Bente
Iren Amundsen, Steigen.
Leder Gerd-Inger
Simensen og nestleder
Bitte Aasegg.