Utdanning nr. 11

52 |

UTDANNING

nr. 11/5. juni 2015

Resolusjon

Det er en pågående utvikling mot stadig flere digitale aktiviteter i barnehage og skole. Myndigheter,

skole- og barnehageeiere må derfor ha et kritisk-konstruktivt syn på bruk av digitale verktøy.

Lærernes faglige og didaktiske kompetanse samt forskningsbasert kunnskap bør ligge til grunn for

beslutningene som tas, til beste for elevenes læring og utvikling.

Vi mener derfor at det er særdeles viktig at pedagogisk personale representert ved de tillitsvalgte er

deltagende i beslutningsprosessene på alle nivå.

Årsmøtet i Utdanningsforbundet Hamar

Debatt

Digitale aktiviteter

i barnehage og skole

Lærerutdanning

Flere vil bli lærere,

men får vi flere lærere?

Meiningar

på nettet

Redaksjonen i Utdanning tek imot

langt fleire meiningsytringar enn det

er plass til i bladet. Dei fleste vert

publiserte i nettutgåva vår, utdan-

ningsnytt.no. Her følgjer presenta-

sjon av nokre meiningsytringar:

Kunnskapsløshetens pris

Det blir ingen Nobelpriser av middel-

mådighet, og vi nordmenn må slutte

å tro at vi kan oppnå gode skolere-

sultater uten å jobbe hardt for dem,

skriver Kaja Løken Fevang. [02.12.]

Har Norge verdens beste

skolepolitikk?

Visjonen om å skape verdens beste

skole har vært en politisk uttalt

målsetting gjennom flere regjerings-

perioder. Men har våre politikere

også klart å utvikle verdens beste

skolepolitikk sommuliggjør ambisjo-

nen om verdens beste skole? skriver

Merethe Roos og Tom Are Trippe-

stad. [04.02.]

Til barnas beste

I dag går ni av ti barn i barnehage.

Oppmerksomheten har lenge vært

rettet mot nok barnehageplasser,

men i det siste er det blitt større

bevissthet på kvalitet og kompe-

tanse. Likevel er andelen ansatte

med førskolelærerutdanning

omtrent uendret siste ti år, påpeker

Tone Jøssund. [06.05.]

Voksenopplæringen er

utdanningssystemets stebarn

Det undergraver lærernes profe-

sjon at kommunene står fritt til å

organisere opplæringen av flyktnin-

ger i norsk og samfunnskunnskap

i arbeidsmarkedsbedrifter, mener

Vibeche Holte. [17.04.]

Strengere karakterkrav

i matematikk vil føre til enda

færre kvalifiserte søkere til lærerutdanningene, advarer

innsenderen.

ILL.FOTO

ERIKM.SUNDT

Søkertallene fra Samordna opptak viser en gene-

rell økning i søkningen til de fleste lærerutdan-

ningene. Grunnskolelærerutdanningene opplever

blant annet en økning på 8,3 prosent fra 2014 til

2015. Vi er fornøyd med økning, men vi er likevel

bekymret.

Undersøkelser ved Nifu (2014) viser nemlig at

det i de siste årene har vært et stort gap mellom

førstevalgssøkere og de som er kvalifisert til

opptak med tanke på karakterkrav. De siste årene

har det vært omtrent 1,5 førstevalgssøkere per

studieplass, men kun rundt 1,0 kvalifiserte før-

stevalgssøkere per studieplass. Med regjeringens

økte karakterkrav i matematikk, er det grunn til å

tro at vi i år får enda færre kvalifiserte søkere per

studieplass.

Karakterkravet i matematikk vil hindre den

fremtidige norsklæreren med 6 i norsk og 3 i

matematikk i å kunne bli språklærer. Det er uklok

politikk når vi vet at vi i 2025 vil mangle 38.000

lærere i landet. Pedagogstudentene er fornøyd

med økningen til lærerutdanningene, men vil følge

spent med når de endelige opptakstallene er klare

i juli, fordi det er først da vi vet hva den reelle

økningen vil bli. Det er positivt at mange vil bli

lærere. Det viktige er imidlertid hvor mange som

begynner å jobbe som lærere i skolen og barneha-

gen. Vi vet at en tredel slutter i løpet av studiet, og

ytterligere en tredel etter få år i yrket. Vel så vik-

tig som søkertallene er derfor oppfølgingen stu-

dentene får i utdanningen, og når de er nyutdannet.

Marie Furulund

leder for Pedagogstudentene

i Utdanningsforbundet