Utdanning nr. 11

56 |

UTDANNING

nr. 11/5. juni 2015

Debatt

Realfag

I Mattekrise-artikkelen i Morgenbladet 17.04.

påpekes det at det siden 2002 har kommet tre

realfagssatsinger fra Kunnskapsdepartementet,

kanskje uten at så mye har endret seg i realfa-

genes situasjon. Og snart er det tid for en ny

realfagssatsing.

I løpet av årene har vi stusset litt over disse

satsingene, for vi synes de har manglet noe viktig.

Det var mange tiltak innenmatematikk, men lite for

de andre realfagene, som for eksempel naturfag,

biologi, kjemi og fysikk, somvi videre vil kalle «natur-

fagene». For hvordan kunne det ha seg at selve

undervisningen knapt var noe tema i forbindelse

med naturfagene? Somnaturfaglærere i videregå-

ende skole har vi nemlig sett at hvilkemåter vi orga-

niserer undervisningen på, har mye å si for elevenes

engasjement og læring. Her tenker vi spesielt på teo-

riundervisningen, somer en viktig del av alle realfag.

Tenk hvis det finnes et underliggende problem

med naturfagene, som i liten grad er sett, nemlig

hvilke undervisningsmetoder man bruker? Da er

det naturlig at tiltak som besøk til vitensentre,

lektor II og rollemodeller ikke fører til store

endringer, selv om de i seg selv er gode tiltak. De

berører likevel ikke det egentlige problemet.

Mange forskere er tydelige på at for å lære, bør

elevene i stor grad være aktive i sin egen lærings-

prosess. Det er ikke slik at læreren skal «fylle på»

kunnskaper hos elevene – undervisning og læring

er nemlig ikke det samme. For å lære må elevene

snakke fag med egne ord, koble inn egne tanker og

følelser eller egen førforståelse, organisere kunn-

skapen, sjekke hva de har lært, være kreative, osv.

Læreren bør gi slipp på det å skulle gjennomgå alt

– da bruker man mye tid på noe som vi vet ikke er

særlig effektivt med hensyn på læring.

Lærerforedrag kan gjøres mer elevaktivise-

rende ved at elevene på ulike måter må forholde

seg aktivt til fagstoffet. Teoriundervisning kan

også være at elevene skifter perspektiv og

forestiller seg at de er en matbit på vei gjen-

nom fordøyelsen. Hva skjer med deg da? Eller

de skal bruke sin egen kreativitet til å lage en

celle-modell, der resultatet brukes til en rask

presentasjon av temaet cellen. De kan gjøre ulike

gjetteleker for å sjekke hva de har forstått. Alt

dette er faglig arbeid som styres av læreren, og

med høy effektivitet.

Skal naturfag oppleves som engasjerende, må

vi tette gapet mellom den gode fagkunnskapen og

det å tilrettelegge for at elevene aktivt skal delta

i sin egen læringsprosess. Ansvaret for å endre

på dette ligger ikke hos den enkelte lærer. Det er

systemet rundt lærerne som i liten grad synes å

ta dette på alvor. Kursing av naturfaglærere har i

stor grad dreid seg om faglige tema og opplæring

på nytt utstyr, og lærerne har liten mulighet til å

bli kjent med nyere læringsteori.

Kanskje har utdanningssystemet en forstå-

else av at naturfagene er annerledes fag, som

bare kan undervises på gammel-måten, med en

kombinasjon av lærergjennomgang av fagstoff og

oppgaver i boka? Bruk av Power Point og internett

endrer ikke nødvendigvis på det at læreren er den

aktive, mens elevene er passive mottakere.

Men lærerne trenger hjelp – det blir en lang vei

å gå hvis hver enkelt lærer må finne fram til sine

egne pedagogiske verktøy.

Kari Folkvord og Grethe Mahan

fagbokforfattere

Mot et mer engasjerende naturfag

Hamar lokallag ønsker at Utdan-

ningsforbundet sentralt skal arbeide

for å få hevet kronebeløpet for godt-

gjørelse av kontaktlærerfunksjonen.

Årsrammen for undervisning må

også reduseres ytterligere.

Minstesatsen for kontaktlærer

har ikke blitt hevet i tråd med pris-

stigning de siste årene. Samtidig

blir det stadig flere oppgaver som

skal løses lokalt av kontaktlærer.

Kontaktlærerens betydning som

nøkkelperson og koordinator blir

framhevet i stadig sterkere grad.

Mange steder blir lokalt lønns-

oppgjør brukt for å styrke nettopp

Kompensasjon for kontaktlærerfunksjonen

Resolusjon

Utdanningsforbundet

må arbeide for å

heve godtgjørelsen for kontaktlærere,

mener lokallaget på Hamar.

ILL.FOTO

NINABULLJØRGENSEN

kontaktlærerfunksjonen, men dette

skjer ikke i alle kommuner og fylkes-

kommuner. Dette skaper store og

uheldige forskjeller kommuner og

skoler imellom. Kontaktlærerfunk-

sjonen bør ha sentrale rammer.

Årsmøtet i Utdanningsforbundet

Hamar