Utdanning nr. 2

ke økt lærertetthet

59 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2017 Utenforskap i det flerkulturelle Norge 6.-7. mars inviterer vi i samarbeid med KLM-Lahn- stein til en ny spennende konferanse i vår serie om «Utenforskap». Denne gangen er temaet det flerkulturelle Norge. Anerkjennelse er avgjørende for en god inkludering i samfunnet. Samtidig er mange opptatt av radikalisering, men hva er radi- kalisering, og hvorfor oppstår dette fenomenet? Flere mener at utenforskap, krenkelser og eksklu- dering skaper grobunn for parallelle samfunn, noe som igjen fører til radikalisering. Hva kan vi gjøre for å unngå slike tendenser og løfte fram respekt, toleranse og et godt flerkultu- relt samfunn til beste for oss alle? Utfordringen blir hvordan ansatte i skole-, helse og sosialsektor skal forholde seg til dette. Konferansen holdes i Lærernes hus i Oslo. Foredragsholdere er Abdullahi Mohamed Alason, Odin Lysaker, Leoul Mekonen, Ariana Guilherme Fernandes, Olav Elgvin, Bjørn Ekren, Cathrine Moe Thorleifsson og Lars Gule. Les mer på www.udf.no/kurs

Feiret medlem

nummer 170.000

Bodil Nordbø

kunne smile fornøyd med å bli Utdannings-

forbundet medlem nummer 170.000 før jul.

FOTO

MARIUSG.VIK

Bodil Nordbø (26) er nylig utdannet logoped – og

like ferskt medlem av Utdanningsforbundet. Hun

ble til og med medlem nummer 170.000 i rekkene!

FAS-medlem Bodil Nordbø fra Finnøy utenfor

Stavanger jobbet i Ullensaker kommune og ble fort

medlem av Utdanningsforbundet da hun begynte

i ny jobb etter sommeren. Sammen med blomster,

kake og Utdanningsforbundets egen ryggsekk, fikk

hun også reiseforsikring for å markere at hun var

blitt medlem nummer 170.000.

Det er bare to år siden Utdanningsforbundet,

Norges nest største fagforening, rundet 160.000

medlemmer. Nordbø ble nummer 170.000,

og ved nyttår var det 170.075 medlemmer i

Utdanningsforbundet.

Konferanse «Hvordan opplever innvandrere å være «utenfor»? FOTO OLEWALTERJACOBSEN

blitt flere elever og flere undervisningstimer, ser

situasjonen slik ut i perioden fra 2014/2015 til

2016/2017:

• Lærertettheten på 1.-4. trinn har økt med 199

lærerårsverk

• Lærertettheten på 5.-7. trinn er redusert med

280 lærerårsverk

• Lærertettheten på ungdomstrinnet er redusert

med 99 lærerårsverk

For hele grunnskolen samlet sett er lærertett-

heten blitt redusert med det som tilsvarer 180

årsverk. Alle disse tallene gjelder for den ordinære

undervisningen.

Kommunal handlefrihet

Utdanningsforbundets konklusjon er at de øremer-

kede pengene i hovedsak er blitt brukt til å dekke

behovet for flere lærerstillinger på grunn av vek-

sten i antall elever og antall timer. I tillegg har det

vært en økning i ressursbruk til spesialundervisning

og særskilt språkopplæring på 1. til 4. trinn, og pen-

gene kan også ha blitt brukt for å dekke dette.

– Kommunene har ikke brukt pengene til det de

var øremerket til. Hvordan kan regjeringen sitte og

se på at dette skjer? Det kan virke som en del poli-

tikere er mer opptatt av å forsvare den kommunale

handlefriheten enn å sikre opplæringen til barn og

unge, sier Handal.

Behov for å lovfeste en minstenorm

Det er ikke første gang at midler til ekstra lærere

forsvinner på veien. Også den rødgrønne regjerin-

gen bevilget penger som ikke kom elevene til gode

slik de var ment. Utdanningsforbundet mener at

denne praksisen viser hvor viktig en minstenorm

for lærertetthet er.

– Kommunene kan kutte i alt som ikke er lovpå-

lagt, og kvalitetskravene i skolen er diffuse. Nå er

det på tide at vi får en norm for lærertetthet på hver

skole, sier Handal.

Utdanningsforbundet ønsker en minstenorm for

lærertetthet i grunnskolen som tilsvarer maksimalt

15 elever pr. lærerårsverk på 1.-4. trinn og maksi-

malt 20 elever pr. lærerårsverk på 5.-10. trinn på

den enkelte skole.

Hva skjer videre?

I tida framover vil politikerne satse enda mer på

tidlig innsats og økt lærertetthet, og Utdannings-

forbundet mener det er prisverdig. På en presse-

konferanse om PISA før jul sa kunnskapsminister

Torbjørn Røe Isaksen følgende:

«For å fange opp de elevene som vi ikke har klart

å fange opp til nå, og kanskje særlig rettet mot

elever med minoritetsbakgrunn, så må vi styrke

den tidlige innsatsen. Det er lagt inn penger – både

fra regjeringen og etter budsjettforliket – til økt

lærertetthet og sterkere innsats på 1. til 4. trinn.

Til sammen vil det bli bevilget 1, 3 milliarder kroner

til flere lærere for de yngste elevene i 2017.»

– Spørsmålet er hva som kommer til å skje med

disse pengene i praksis, sier Handal.