28 |
UTDANNING
nr. 21/9. desember 2016
Hovedsaken
OVERGREP I SKOLEN
Hun førte sakenmot Læreren for retten. Han ble
dømt, og det er advokaten fornøydmed.
– Denne saken var vond
og vanskelig å jobbe med, men får
man en pådømmelse, orker man å jobbe videre. Man er glad for
å ha stoppet en overgriper. Jeg er glad for at vi hadde så sterke
og gode bevis at han fikk dom som fortjent, sier hun.
– Han fremstår som en sympatisk mann. Det er tydelig at
ofrenes foreldre syntes at han var en fantastisk lærer. Han virket
genuint opptatt av guttenes ve og vel, sier Lysaker.
Dette går igjen i flere av overgrepssakene Lysaker har for ret-
ten.
– Man ser det ikke på dem at de er overgripere. De er ofte høyt
respekterte personer, både psykologer, leger og lærere, sier hun.
De gamle sakene fra Notodden og Tysvær ble en del av grunn-
laget for straffesaken. Men til tross for at dette var grove saker
og at gjerningsmannen har innrømmet dem, kan han ikke få
straff for dem.
– Disse overgrepene er foreldet, så de blir han ikke straffet
for. Han slipper unna, og så drar han nordover og begår nye
overgrep, sier Lysaker.
Hun skulle gjerne sett at Læreren ble etterforsket og dømt
langt tidligere.
– På den tiden var det tabubelagt for gutter å bli utsatt for
overgrep. Jeg tror ikke man var klar over signalene barn som
ble utsatt for seksuelle overgrep, sendte ut. Guttene må jo ha
vært preget av det, sier hun.
Hun tror dette er grunnen til at historien er blitt så lang: –
Uhindret har han fått lov til å holde på hele karrièren, sier hun.
Lysaker mener alle som arbeider med barn har et ansvar.
– Alle som jobber i skole og barnehage, må lære seg å se etter
forandringer ved barna. Det er også veldig viktig å fortelle barn
hva som ikke er lov til å gjøre med kroppen deres, sier hun.
Hun mener også at de rundt Læreren har et ansvar.
– Folk i kommunen og skolevesen fikk vite om overgrepene.
De valgte det enkleste: å lukke øynene, sier Lysaker. Hun ser
ingen formildende omstendigheter for den fremgangsmåten.
De første overgrepene skjedde på 1960-tallet, de siste på
2000-tallet.
– Dette er nært i tid. Mange i kretsen rundt denne læreren
burde gå i seg selv og tenke over hva de bidro med, sier Lysaker.
Læreren fikk en god sluttattest fra Tysvær. Den ble viktig i
rettssaken.
– Hvem kunne gi en slik lærer en god attest? Det er klart
skolen i Vardø tar imot ham når han kommer med en slik attest.
Han framsto som en voksen lærer med lang erfaring og ingen
merknader, sier Lysaker.
– Det er et grovt overtramp å sitte med slike opplysninger og
ikke gjøre noe med det, sier hun.
Lensmannskontoret i Tysvær fikk kjennskap til overgrepene
allerede i 1996. De gjorde ingenting med saken.
– Sitter man som lensmann med positiv informasjon, skal
etterforskning igangsettes, sier Lysaker.
Hun har ikke fått informasjon om hvorfor dette ikke ble gjort:
– Når politiet mottar anmeldelser i foreldede saker, avhøres
mistenkte. Blant annet for å beskytte den anmeldte. I denne
saken burde lensmannen kalt inn den anmeldte læreren. Da
ville saken blitt etterforsket, sier Lysaker.
Hun er fornøyd med at Tysvær kommune ga ofrene erstat-
ning.
– Det er et lite plaster på såret. Erstatningen viser at de blir
trodd, men det tar ikke fra dem smerten de opplevde, sier Lysaker.
«Dette handler om en lærer som har
begått overgrep mot elever i hele
sin yrkesaktive karrière»
Brita Lysaker, politiadvokat
Brita Lysaker,
politiadvokat