25 / 68
25 |
UTDANNING
nr. 21/9. desember 2016
det mange som sa. Og endelig kunne de bli trodd,
sier Meland.
Mange av mennene var likevel glade for at dette
ikke hadde kommet fram før, av hensyn til forel-
drene sine.
– Flere av foreldrene skjøv jo barna sine i
armene på læreren. De mente dette var en kjem-
pekar som kunne hjelpe gutten deres. Mange er
glade for at foreldrene slapp å få vite hva læreren
utsatte dem for, sier Meland.
Overgriperen lagde sår i guttene. Sår som ikke er
grodd. Én orker ikke tegne, én drikker ikke kaffe
av liten kopp og en tredje spiser ikke karameller.
Mange av dem har hatt problemer med nærhet
og seksualitet. Alle samtalene har gjort etterfor-
skeren klar på at man må ha åpenhet om seksuelt
misbruk av barn.
– Når du ser voksne karer sitte og gråte, kan du
selv tenke deg hvordan de har hatt det. Tenk deg
den ungdomstiden!
Meland rister på hodet.
– Vi mistenker at det fortsatt er en del menn
der ute som har vært utsatt for overgrep av denne
Læreren, men som ikke ønsker å snakke om det,
sier Meland.
Ansatt ved skolekontoret
og rektor blir anmeldt
26. november 2009
Vidar Aarhus ved skolekontoret i Tysvær kom-
mune og rektor Dagfinn Engen blir anmeldt av 13
tidligere elever fra Tysvær. De to blir beskyldt for
ikke å ha brakt videre opplysningene om overgre-
pene til sine overordnede eller til politiet.
– Jeg ble anmeldt for første gang i mitt liv. Satt
timevis i avhør. Det var belastende og særlig når
jeg visste at jeg hadde overbrakt informasjonen til
min overordnede. I tillegg hadde Dagfinn Engen
kontaktet politiet om saken, sier Vidar Aarhus og
legger til: – Men det er klart at belastningen ikke
er noe mot det guttene opplevde.
– Det var vondt å bli anmeldt og å sitte i avhør. Men
jeg kan skjønne det. Politiet måtte få klarhet i hva som
hadde skjedd og hvem som visste, sier Engen.
Han syntes det var godt å få fortelle sin versjon.
– For da saken fra Finnmark kom opp, og det ble
kjent at jeg hadde skrevet en attest til han, tenkte
jeg jo på hva folk måtte tro ommeg. Jeg hadde stått
i det og egentlig forsvart han. Jeg var dum nok til å
tro at han var ferdig med de greiene der, sier Dag-
finn Engen.
– Hva tenker du om attesten du skrev?
– Det er klart, når jeg leser dette i dag, ser jeg
jo at det ser veldig dumt ut. Det er vondt. Jeg var
naiv, sier Engen.
Også Vidar Aarhus har tenkt mye over at Lære-
ren fikk med seg en attest.
– I ettertid ser jeg at attesten var til hans fordel.
Det er vondt. Jeg ser at jeg var naiv den gangen.
Jeg hadde hatt så stor respekt for ham. Han var en
dyktig lærer, dirigent og musiker, og når han så
meg inn i øynene og lovet at han var ferdig med
det så trodde jeg ham. Det skulle jeg ikke gjort,
sier Aarhus.
Han ser at han kunne handlet annerledes da
han fikk kjennskap til overgrepene i 1999.
– I ettertid har jeg skjønt at en sånn legning
ikke er noe man blir ferdig med. Jeg kunne tatt
et ansvar og bedt skolesjefen om å varsle Vardø,
sier Aarhus.
Dagfinn Engen føler fortsatt at han gjorde det
han kunne i 1999.
– Kanskje noen trodde jeg sto i ledtog med
denne mannen, at jeg visste det, men valgte å
ikke gjøre noe. Men jeg gikk til politiet og til min
overordnede med en gang jeg fikk høre om det,
sier Engen.
Etterforsker Hans Gunnar Meland skjønner at
>