48 / 64
48
•
YRKE
DESEMBER 2014
vært et oppdrag som er helt virkelig. Dette
er slike ting man driver med i yrker som
springer ut fra Design og tekstil. Her har
vi hatt en absolutt dead-line. Vi har hatt
et budsjett å forholde oss til, og vi har
kunnet/måttet samarbeide med designer,
produsent og skuespillere.
Så er det vel ikke til å stikke under en
stol at dette har gått en del ut over
normale arbeidsuker. Men det er en slags
«en-gang-i-livet»-sjanse.
Lærerikt
Vi fikk med oss Hege, None, Susanne og
Josephine for å høre mer om arbeidet med
kostymene og om framtidsplaner.
De fire var enige om at dette arbeidet
hadde vært svært verdifullt og lærerikt.
De mente at det å skulle lage noe som fak
tisk skal brukes av andre som er avheng
ige av at du gjør en god jobb, gir en mye
større ansvarsfølelse, enn om man bare
syr øvelsesklær. Noen av jentene skal
være med som påkledere. De hadde selv
prøvd klærne massevis av ganger under
produksjonen, men var forberedt på å ha
med sikkerhetsnåler, saks, nål og tråd, om
noe plutselig skulle gå i stykker der og da.
Men når det kom til framtidsplaner, så
hadde de 4 helt ulike ting i hodet.
Motebladredaktør?
Hege, som hadde sydd danserkostymet,
vil bli motebladredaktør. For å få til det,
må hun ta allment påbygg neste år. Så
skulle hun studere ved Central St Martins
Institute i London der de har linjer for
motejournalistikk og motehistorie. Dette
yrkesvalget mente hun at hun hadde tatt
en gang i barndommen og vært helt sikker
på så lenge hun kunne huske.
None hadde både designet og sydd klærne
som Jesus skulle ha på seg i stykket.
Mønsteret var stiliserte tornekroner. Hun
skal ut i lære neste år for å ta svenne
brevet. Deretter vil hun ta allment påbygg
for å kunne studere videre innen design.
Målet var å få eget designfirma en gang.
Psykolog, kanskje?
Susanne skulle bli psykolog, men ville
ta svennebrevet i faget først, for å kunne
ha et solid yrke å falle tilbake på, om noe
skulle skjære seg. Så allment påbygg og
psykologistudiet ved Universitetet i Oslo
- Jeg har alltid ønsket og kunne hjelpe
folk. Og så synes jeg det er utrolig interes
sant å få vite mer om hvorfor vi tenker
og oppfører oss slik vi gjør, forteller
Susanne.
Josephine hadde ikke bestemt seg
lengre fram enn til et svennebrev i første
omgang, men mente at videre studier i en
eller annen retning var sannsynlig etter
det.
Lærere og elever som har jobbet med prosjektet