![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0175.jpg)
alene en, der var i Tjeneste.
Dog var der sikkert hvad vi kalder
Lakajer i hvert fornemt Borgerhus, som det ogsaa ses af mange
Steder i Komedierne, at naar Folk
skulde anses for fornemme, maatte
de have Tjener i Liberi og en saa-
dan maatte følge Herren i Hælene,
naar han gik i Byen, som Jeronimus
klager i »Jean de France« (1, 1).
Disse opvakte Tjenere, som Holberg
fremstiller, er ikke Fantasibilleder,
thi mangen Tjener kunde have faaet
en ligesaa god Opdragelse som sin
Herre. Frederik Rostgaard skrev 1745
i et Brev, at han ønskede et ungt
Menneske paa 16— 20 Aar til at
hjælpe sig med at ordne Papirer,
som havde lært noget mere end for
6 Skilling Latin og kunde gjøre sig
Haab om at blive Student om et
Par Aar, men paa Grund af Fattigdom
En Tjener. Maleri paa Rosenborg,
vilde tage en Tjeners Skikkelse paa
sig; han vilde nu opsige den ene Tjener, og den ny skulde faa den
sædvanlige Løn 10 Rdlr., men kundeogsaa faa dendobbelte, hvis
det var nødvendigt; han vilde faa dobbeltLiberi, skulde haveKam
mer og Seng med Fru Rostgaards Tjener og spise med Husholder
sken og Ridefogden.65)
Saadanne halvstuderede Tjenere findes oftere i Komedierne. I
»Den Vægelsindede« (3, 3) siger Erast, at han vilde forsværge at
have nogen latinsk Dreng mere i sin Tjeneste. I »Jakob von Thybo«
{4, 11) siger Jens, at »vi latinske Drenge ere ikke at skjemte med«,
og i »Den ellevte Juni« (5, 10) roser Henrik sig af, at han har gaaet
i Latinskole med Berømmelse, »thi udi et halvt Aar, som jeg sad i
første Lektie, stod jeg alene 3 Gange Skoleret«. Det var forøvrigt
en ringe Ros, men gyldig nok for den, til hvem det siges. Disse
Lakajer var sikkert oftest ganske unge Mennesker, der siden arbej
dede sig op ved Pennen og godt kunde drive det vidt i Verden.
Erik Torm, der som fattig Student blev Lakaj, siden Dugsvend ved
det ridderlige Akademi, derpaa kgl. Livkarl, blev 1731 Politimester
Lakajer.
267