Første Steg nr. 4-2014

EINAR JUELL

HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

UTDANNINGENS

VIDUNDERLIGE

RISIKO

GERT J.J. BIESTA

Gert Biesta er professor i pedagogisk teori

og politikk på institutt for pedagogikk og

samfunn ved universitetet i Luxembourg.

Han har vært ansatt ved universiteter i

Nederland og Storbritannia og blant annet

vært gjesteprofessor ved Universitetet

i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus.

Biesta er en meget produktiv filosofisk

forfatter og spesielt opptatt av spørsmål

relatert til demokrati og demokratisering.

Boka

Utdanningens vidunderlige risiko

utgitt på Fagbokforlaget (2014)

(foto/copyright: Fagbokforlaget).

Utdanning

– et risikofylt møte

mellommennesker

Gert Biestas tematisering avutdanning somsosialisering,

subjektivering og kvalifisering kanutvidesmed temaer som

etikk og demokrati. Barnehagelærere vil kunne ha stort

profesjonelt utbytte avBiestas pedagogiske tenkning og teori.

Professor Gert Biesta har skrevet boka

Utdanningens vidunderlige risiko

hvor han utvikler en tenkning og teori

særegen for pedagogikken. Biesta sier

innledningsvis at risikoen er der fordi

utdanning ikke er et tekniskmaskineri,

men et møte mellommennesker.

Et viktig spørsmål er hvordan vi

kan utfordre utdanningen pedagogisk

og snakke pedagogisk om pedagogikk.

Biesta (2014) går bak sceneteppet og

utfordrer lærere på alle nivåer i utdan-

ningssystemet til å reflektere over det

vi presterer på scenen. Vi må tenke

over det vi har gjort, det vi gjør og hva

vi tenker å gjøre i den nære fremtid.

Pedagoger ønsker alle å framstå som

kulturskapere og kulturbærere i dialo-

gene med de andre. Er det ønskelig at

pedagogikk ensidig skal oppfattes som

snever utdanning og videreutvikles i en

evidensbasert tradisjon? Vil barnehage-

lærerne at pedagogikk kun skal utvikles

til en tradisjon som legger vekt på bevis

og det somvirker? Er vi blindt nødt til å

akseptere at målrasjonaliteten vokser

i omfang og ekspanderer ut over sine

grenser? Ut fra en slik tankegang og ut

fra hvordan pedagoger oppfatter Biesta,

er svaret et rungende

nei

Biesta drøfter utfordringer i pedago-

gisk praksis gjennom overskrifter som

kreativitet

kommunikasjon

undervis-

ning

læring

frigjøring

demokrati

virtuositet

. I etterordet sammenfattes

utfordringene og knyttes til begrepet

«hendelsens pedagogikk» – det umid-

delbare som oppstår og dannes i møtet

ansikt til ansikt. Boken er bygget rundt

argumenterende artikler som hver for

seg kan oppfattes somselvstendige argu-

mentasjonsrekker i en vev av relasjoner.

Disse er videre knyttet til personlige og

velformulerte spørsmål om demokra-

tiske problemområder i utdanningen

for eksempel relatert til medbestem-

melse og subjektivering. Dette begrepet

handler om utdanningens interesse for

den enkelte, subjektiviteten hos dem vi

utdanner. Dette må ses i lys av utdan-

ningens formål, og ideen ominkludering.

Spørsmålet er at hvis noe er ønskelig, hva

er det ønskelig for?

FRAFILOSOFI TIL PRAKSIS

Barnehagelærere og studenter tren-

ger inspirasjonskilder til meningsut-

veksling. Biesta leverer i sin nye bok

pedagogisk filosofi og teori som danner

nye premisser for pedagogiske grunn-

lagsproblemer. Spørsmålet er hvordan

pedagoger kan omsette filosofiske og

teoretiske utlegninger i praksis og der-

ved styrke barnehagelærerprofesjonens

relative autonomi?

Biesta følger den franske filosofen

Jacques Derridas (1930–2004) dekon-

struksjoner og gjentakelsens metafor.

Dekonstruksjoner er kjennetegnet ved

brudd, da oppstår nye muligheter i et

sammensatt pedagogisk landskap med

et ønske om å forandre, i motsetning til

å gjenskape. Dekonstruksjonen er aldri

første steg nr

2014