Previous Page  35 / 153 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 35 / 153 Next Page
Page Background

35

Eg gjekk folkeskulen paa Toten 1890—97, den private m illom ­

skulen paa Toten 1898—99, den offentlege høgare aalm ennsku len

paa H am ar 1899—1903, tok examen artium 1903, studerte ved

Universitetet i Oslo 1903—08, fyrst filologi, fraa ny aa r 1904 teo­

logi. I studietidi var eg læ rar ved D iakonhjemm et i Vestre Aker

1904—06.

Hugen m in var lenge sterkt dregen til gamle og nye sp raak

innanfo r og utan fo r embetsstudiet, og førte m. a. til examen i lap-

pisk 1904 og i kvensk (finsk) 1906 og ei reisa til F inn land 1906.

Men gransking av kyrkjehisto riske og historiske emne fraa Upp-

landet (1905—09) leidde etterhand inn paa studium av Noregs

kyrkjesoga og norske historiske kjeldeskrifter. E tter teologisk kan-

didat-examen i desember 1908 gav eg upp tanken paa prestegjer-

ningi, som eg næ rm ast hadde set fram til under studiet, for aa

dyrka m ine stadig sterkare vitskaplege interessor.

F raa 1. ju li 1909 vart eg kny tt til Universitetet i Oslo som ad ­

junk tstipend iat i kyrkjesoga ved det Teologiske Fakultet. E tter at

eg i h alv tanna aar, 1909—10, med universitetsstipendium hadde

vore u tan lands, og studert kyrkjesoga og historiske hjelpevitskapar

i Berlin og drive biblioteks- og arkiv-gransking i Rom og Kjøpen-

hamn, tok eg i ja n u a r 1911 til med aa halda fyrelesningar ved

den høgskulen, som eg siden hev tilhøyrt. — Same aaret gifte eg

meg med Borghild Nettum (f. 1883).

F ra a stipend iat vart eg 10. november 1916 forfremja til dosent

i kyrkjesoga, og 16. ju li 1921 vart eg u tnem nd til professor i

kyrkjesoga, serleg norsk, og fekk sæte i det Teologiske Fakultet.

Som universitetslæ rar hev eg haide fyrelesningar over Noregs

kyrkjesoga, skiftande med sem inar-øvingar i aalm enn og norsk

kyrkjesoga.

I mine fyrste un iversitetsaar var eg ogso stundom vikarierande

læ rar i lapp isk og kvensk for F innm arks-p restar, og er sidan 1913

censor ved eksamen i desse maal.

E in stor del av mi tid og k raft er b ru k t til vitskaplege upp-

gaavor ved sida av mi akadem iske lærargjerning. Med sume av

desse gjeremaal hev eg vilja tena teologien, med andre den fedre-

landshistoriske gransking. Den nasjonale kyrkjesoga høyrer til

begge um raade og fører g ranskaren inn paa begge.

Soleis er eg medlem av styret for den Norske Historiske For-

3*