![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0035.jpg)
35
Eg gjekk folkeskulen paa Toten 1890—97, den private m illom
skulen paa Toten 1898—99, den offentlege høgare aalm ennsku len
paa H am ar 1899—1903, tok examen artium 1903, studerte ved
Universitetet i Oslo 1903—08, fyrst filologi, fraa ny aa r 1904 teo
logi. I studietidi var eg læ rar ved D iakonhjemm et i Vestre Aker
1904—06.
Hugen m in var lenge sterkt dregen til gamle og nye sp raak
innanfo r og utan fo r embetsstudiet, og førte m. a. til examen i lap-
pisk 1904 og i kvensk (finsk) 1906 og ei reisa til F inn land 1906.
Men gransking av kyrkjehisto riske og historiske emne fraa Upp-
landet (1905—09) leidde etterhand inn paa studium av Noregs
kyrkjesoga og norske historiske kjeldeskrifter. E tter teologisk kan-
didat-examen i desember 1908 gav eg upp tanken paa prestegjer-
ningi, som eg næ rm ast hadde set fram til under studiet, for aa
dyrka m ine stadig sterkare vitskaplege interessor.
F raa 1. ju li 1909 vart eg kny tt til Universitetet i Oslo som ad
junk tstipend iat i kyrkjesoga ved det Teologiske Fakultet. E tter at
eg i h alv tanna aar, 1909—10, med universitetsstipendium hadde
vore u tan lands, og studert kyrkjesoga og historiske hjelpevitskapar
i Berlin og drive biblioteks- og arkiv-gransking i Rom og Kjøpen-
hamn, tok eg i ja n u a r 1911 til med aa halda fyrelesningar ved
den høgskulen, som eg siden hev tilhøyrt. — Same aaret gifte eg
meg med Borghild Nettum (f. 1883).
F ra a stipend iat vart eg 10. november 1916 forfremja til dosent
i kyrkjesoga, og 16. ju li 1921 vart eg u tnem nd til professor i
kyrkjesoga, serleg norsk, og fekk sæte i det Teologiske Fakultet.
Som universitetslæ rar hev eg haide fyrelesningar over Noregs
kyrkjesoga, skiftande med sem inar-øvingar i aalm enn og norsk
kyrkjesoga.
I mine fyrste un iversitetsaar var eg ogso stundom vikarierande
læ rar i lapp isk og kvensk for F innm arks-p restar, og er sidan 1913
censor ved eksamen i desse maal.
E in stor del av mi tid og k raft er b ru k t til vitskaplege upp-
gaavor ved sida av mi akadem iske lærargjerning. Med sume av
desse gjeremaal hev eg vilja tena teologien, med andre den fedre-
landshistoriske gransking. Den nasjonale kyrkjesoga høyrer til
begge um raade og fører g ranskaren inn paa begge.
Soleis er eg medlem av styret for den Norske Historiske For-
3*