Previous Page  104 / 403 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 104 / 403 Next Page
Page Background

SOZen be ft! føbber at gaa paa: fanben oar faret i fyan§ M'jælling,

faaoibt jeg øeeb fab Ijun fom Ungmø nebe Oeb ©ammelftranb; men

nu, fjaft Su mir nidjt gefeljen, nu bteO ber leiet en ftor Seiligljeb,

ben bleo møbleret fom t>o§ en SJtinifter, 3Jfabamen ft! fat paa en

fyel Sel ©nt)ltegjæfter, font for at faae et SJfaattib SJfab, freben?

febe for fjenbe, falbte t)enbe fru iBottefen, font Ijun jo ftjnteg rigtig

gobt om. Og ber Oar ©jæfterering fra iftorgen til Aften, fruen

Ijaobe fin Soge i £l)eatret, fyoor Ijun tnbbob fine fine $eninber, ja,

Se Oil i!!c tro mig, men fpørg lun Ane ont bet iffe er fanbt, Ijun

Ijaobe en Sftamfelle til fin OpOartning, fom Ijun falbte fin dammer?

jontfru. Og SRanben, fom §olbt af at pimpe, lunbe faae fin Sqft

ftgret, bog fjelft ube, for bet fornemme $æfen, fom ^jællingen fjaobe

inbført, fmagte Ijant flet i!!e, og Ijun faae ba ogfaa gjerne, at fjan

Oar borte, for 9?eiemanben, mente Ijun, ftaf bog attib igjennent.

Og for at faae SoO til at leOe paa fin Sftaiteer, oar Ijan oillig til

at gioe pengene, ja fru Sollefeit bleD enbog $a§femefteren. <Éaa?

ban gi! bet et s^Sar Aar i @u§ og Su3, nten en ffjønne Sag oar

^aSfen læn§. Set ene <Stt)f!e gif efter bet anbet til Sttarffanbifereit,

Aéfiftentå|ufet og SjSantejøben, og befto mere braf 33oIlefen, fjan fif

faaban IjDab man lalber Siliriunt, bøbe, bleD begraOet paa fattig?

firfegaarben, og ftuen — ja Ijun leoer nu af Anbreé Sarntfjjertig?

tjee. Ser er 9ftange, fom bet er gaaet paa famnte SRaabe, ifær fyoor

SÉjællingen iffe fjar Oæret faa fornuftig fom mit gamle ^offefjooeb

berfjenne."

©aaban fortalte og fnaffebe gamle Sfapitain Sfømte, naar Ijan

førft fjaobe faaet Stfunben paa ©ang, og jeg Ijørte anbægtig til.

3kb l)er at opfrtffe bigfe ©rinbringer, !an jeg oel i!fe oente, at

Sæferne flulle føle ben famme Sntereéfe Oeb ©jengiOelfen fom jeg

Ijar funbet Deb SføbffriDningen. 9ften jeg troer bog, at forfaaoibt

font bet Debrører en eienbommelig Sib og eienbontmelige ^ilftanbe,

ber iffe fenere fjar f)aot noget Silfoarenbe i oort fæbrelanbg

^iftorie, §ar bet bog nogen $raD paa at fjenbeg. Set faa meget

mere, fom ber iffe ejifterer nogen famlet fremftifling af $aper?

tiben, og ben fun er meget fltjgtig berørt af be forfattere, ber I)aoe

92

®n banfl ftapergaft og $aperiet.