29 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
m dannelse og redskap
Norskfaget
skal ifølge
læreplanen bidra til blant
annet kulturforståelse,
identitetsutvikling og
dannelse.
ILL.FOTO
JOHNROALDPETTERSEN
Å lese ei skjønnlitterær bok
er som å åpne ei dør
og gå inn i rommet til et annet menneske. Forsk-
ning viser at litteratur kan gjøre oss bedre egnet til
å forstå andres liv, tanker og følelser.
Politimann Jostein Sandvik mener til og med at
når barn og unge kommer i kontakt med norsk
kultur og litteratur i skolen, forebygger det krimi-
nalitet, ifølge Klassekampen.
Men mange norsklærere er bekymret for at
>
skjønnlitteraturen er på vikende front, til fordel
for mer nytte- og redskapstenkning i faget.
– Å gjøre norskfaget mer instrumentelt er
jeg skeptisk til fordi språk og kultur henger tett
sammen. Norskfaget handler ikke om å gi karak-
terer, men å bygge karakter, sier Thom Jambak.
– Skjønnlitteratur har bidratt til
viktige veivalg
Jambak, som er norsklærer og medlem av sen-
tralstyret i Utdanningsforbundet, fyrte av start-
skuddet for en debatt om norskfaget i kronikken
«Norskfaget som nasjonsbygger» i Aftenposten før
jul. Her ga han norskfaget æren for at Norge er et
av verdens beste land å bo i, og han argumenterte
for at det har ført til at vi forvalter oljeformuen
bedre. Det er nemlig ikke bare kunnskap som byg-
ger landet, det er like viktig med de verdiene som
blir videreført gjennom skolen, mener han.
På pauserommet utenfor kontoret i Utdannings-
forbundet forteller han over en kopp kaffe om for-
eldrene somvar hjelpepleier og snekker, men at det
var metervis med bokhyller i hjemmet, og at sitater
fra Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson satt løst.
– Denne dannelsen som mine foreldre, som
ikke har høyere utdannelse, representerer, har
gjort at Norge som nasjon har tatt de riktige val-
gene til fellesskapets beste, og at vi har høy tillit
til hverandre, sier Jambak.
Smigret av frihet
Det store skiftet skjedde med Kunnskapsløftet i
2006, da det ble slutt på krav om at bestemte nor-
ske skjønnlitterære forfattere somHenrik Ibsen og
Sigrid Undset, det som kalles den litterære kanon,
skulle leses i læreplanene. Nå ble det opp til lære-
ren selv å bestemme.
Norskfaget
handler ikke om å gi karakterer, men å bygge
karakter, sier Thom Jambak.
– Som ung lærer ble jeg først smigret over hvor
stor frihet læreplanen ga. Men så svarte en lærer
at han ikke syntes Ibsen var viktig da jeg spurte
hvilket Ibsen-stykke han ville velge for sin klasse,
og det syntes jeg var urovekkende. Vi trenger en
felles litterær kanon og felles referanserammer for
å utvikle kultur og demokrati. I dag risikerer vi
at unge ikke får lest store norske forfattere som
Ibsen, sier Thom Jambak.
Han er bekymret for at faget er blitt mer rettet
mot tekster og mindre mot litteratur.
– Grunnleggende ferdigheter som lesing og
skriving er blitt viktigere enn refleksjon over inn-
holdet i tekstene. Ifølge professor Ole Karlsen, som
har sett på eksamensoppgaver i nordisk litteratur,
har Kunnskapsløftet ført til et kunnskapsfall. Stu-
dentene forstår ikke lenger de litterære virkemid-
lene, de mangler kunnskap om litteraturhistorie.
Det er en ny generasjon norskstudenter somman-
gler erfaring i å lese litteratur.
Dannelse motstykke til narsissisme
«Skjønnlitteraturen fungerer som et speil som
gjør oss mer empatiske og lærer oss opp i det å se
og forstå andre. Desto mer vi forstår av hva som
motiverer andre mennesker til å tenke, føle og
handle slik de gjør, desto bedre vil vi også kunne
samhandle og løse utfordringer sammen», skri-
ver Audhild Norendal i en kronikk i Aftenposten.
Sammenhengen mellom empati og litteratur ga
nytt perspektiv på debatten.
Utdanning treffer henne på Høgskolen i Sørøst-
Norge, der hun jobber som høgskolelektor i norsk.
Det er eksamenstid og stille i korridorene.
Alexander Kielland.
FOTO
EMILHOHLENBERG/
NASJONALBIBLIOTEKET
Amalie Skram.
FOTO
R.OVESEN/NASJONALBIBLIOTEKET