30 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
Reportasje
– Det er trekk ved dagens Norge som ligner
de samfunnskritikeren Christopher Lasch pekte
på i en bok om narsissisme i USA på 1970-tal-
let. Enkeltindividets behov for selvrealisering går
foran kollektiv tankegang. Det handler ikke lenger
om hva en kan gjøre for samfunnet, men hva sam-
funnet kan gjøre for en selv, sier Norendal.
Motvekten til narsissisme er dannelse, mener
Norendal. Hun refererer til antologien «Den
moglege sjølvoverskridinga. Norskfaget som
danningsfag», som definerer dannelse som en
selvoverskridelse som gir mennesket nye per-
spektiver, bedre innsikt og dypere forståelse for
omverdenen og sine medmennesker.
Lesing øker empatien
De som leser litteratur, blir bedre til å gjenkjenne
andres følelser, ifølge en studie fra New School
for Social Research i New York. Forsøket gikk ut
på at noen leste skjønnlitteratur av høy kvalitet,
andre populærlitteratur som krim, mens en tredje
gruppe ikke leste. Etter studien skulle de gjen-
kjenne den følelsesmessige tilstanden til men-
neskene på bilder.
– De som hadde lest skjønnlitteratur av høy
kvalitet, hadde lettere for å gjenkjenne følelsene
til menneskene på bildet. Det viser at det ikke er
likegyldig hva en leser. Kvalitetssikret skjønnlit-
teratur bør få en gjenerobret plass i norskfaget,
sier Norendal.
Hun har jobbet som norsklærer i ti år ved Pors-
– Å lese skjønnlitteratur
gjør en mer empatisk, sier
høgskolelektor Audhild
Norendal.
FOTO
LISBETJÆRE
_ Fortellende skriving
hadde en for stor plass i
norskfaget, sier professor
Kjell Lars Berge.
FOTO
UNIVERSITETET IOSLO
Sigrid Undset.
FOTO
CARLVANVECHTEN
«Norsk har gått fra å være et dannelsesfag
til å ha blitt et praktisk kommunikasjonsfag.»
Audhild Norendal, høgskolelektor i norsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge
grunn videregående skole. Også hun er bekymret
for resultatfokus og målstyring. Hun ser noen syk-
domstegn i samfunnet som hun relaterer til pres-
set om å prestere, slik det kom fram i programmet
«Sykt perfekt».
- En klasse fikk i oppgave å øve inn et eventyr til
et lite skuespill, og en gutt spurte hva slags vurde-
ring de fikk på dette. Da jeg svarte at det ikke var
noen karakter, ville han ikke være med.
– Målstyring og testing gjør at en blir innkrøkt i
seg selv og sine egne resultater, det vet jeg mange
lærere mener. Norsk har gått fra å være et dan-
nelsesfag til å bli et praktisk kommunikasjonsfag.
– Modent for forandring
Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved
Universitetet i Oslo, mener det har vært en ensidig
formidling av norsk litteratur og språkhistorie fra
nasjonsbyggingsperioden fra midten av 1800-tal-
let til begynnelsen av 1900-tallet, og at faget var
modent for forandring.
– Svenskene rister på hodet av oss av denne
overfokuseringen på nasjonale forfattere fra
1800-tallet. Hvorfor kan ikke elevene også lese
Homer, Dante og Shakespeare – den klassiske
internasjonale litteraturen? sier han.
Berge studerte for over 10 år siden over 3000
eksamensoppgaver fra ungdomsskolen mellom
1997 og 2001. Funnene ble publisert i bøkene
«Ungdommens skrivekompetanse» i 2005. Her
fant han og forskerkollegaene ut at flertallet av
elevene valgte å skrive fiksjonsfortellinger, og ikke
mer analytiske oppgaver.
– Fortellende skriving hadde da en for stor
plass i norskfaget på bekostning av andre sjan-
gre. Denne prioriteringen kunne også bidra til å
forklare hvorfor norske elever gjorde det så dårlig
PISA-undersøkelsen i 2006. Det er blant derfor at
det fra og med Kunnskapsløftet er blitt et sterkere
innslag av sakprosa i norskfaget.
Uten bekymring for litteraturens rolle er han
ikke.
– Alt skjer jo så fort nå, viktige samfunnsdebat-
ter skjer på Facebook-sider, store aviser veltes. Det
er en utfordring å utvikle et fag som har så mye
å si for den kulturelle hukommelse i et samfunn
som er under rask endring, sier Kjell Lars Berge.
Norskfaget er et
sentralt fag for kul-
turforståelse, kom-
munikasjon, dannelse
og identitetsutvikling.
Gjennom aktiv bruk
av det norske språket
i arbeid med egne
tekster og i møte med
andres innlemmes
barn og unge i kultur
og samfunnsliv. Norsk-
faget åpner en arena
der de får anledning
til å finne sine egne
stemmer, ytre seg, bli
hørt og få svar. Slik
representerer faget en
demokratisk offentlig-
het som ruster til del-
takelse i samfunnsliv
og arbeidsliv.
Kilde: Læreplan i
norsk, Utdanningsdi-
rektoratet.
Formålet med
norskfaget