36 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
Friminutt
Oi, det der
var jammen et stort flagg! Sikkert
hundre meter, kanskje! Jenny la hodet bakover og
kjente kanten av den nye, rosa skolesekken sin i
nakken. Elsa-skolesekk. Helt ny! Den hadde stått
og lyst på rommet, nesten av seg sjøl i natt.
Det hadde vært litt skummelt, for noe bråkte og
rumlet ute og oppe i den store himmelen, og noe
hadde rumlet og bråkt i magen også. Torden og lyn
ute, grue seg inni magen.
I dag var det nesten sol, og han mannen de kalte
for rektor stod med slips på seg og masse papir
i hånda og smilte til alle. Smilemann! Bra! Jenny
kunne tegne smilefjes, hun også, men ellers likte
hun ikke å tegne så mye.
– Hei, sa rektorsmilemannen, og så kikket han
på alle, så han måtte nok ha store øyne for å se så
masse. Tre lærere stod også ved siden av, og det
var to Jenny hadde hilst på før sommeren. Ei med
morsomt hår hit og dit, og en mann med ring i øret
sitt. Og nå var det ei som var ny. Jenny kjente at det
rumlet litt i magen igjen, og mamma sin hånd var
god å holde i. Kjente ikke så mange, Jenny. Bare
han Leo, men han stod med ny caps med propell
på og tullet med to gutter. Og så lo de så mamma-
ene og pappaene hysjet på dem.
Mamma måtte ha opp mobilen sin, og alle
mammaene og pappaene stod med mobilene
sine, og det var to mammaer fra et annet land som
hadde pakket seg inn med mye farger og flere små
Petit
Lille Jenny
barn som kanskje ikke skulle begynne på skolen,
for de hadde ikke sekker.
Rektoren sa mange, mange navn. Leo sitt også,
og da gikk han med forte skritt og mistet capsen
slik at alle måtte flire, og han flirte sjøl også og hil-
ste på rektorsmilemannen.
Ei jente med lys kjole og slik Elsa-sekk som
Jenny ville ikke gå fram. Så hun måtte gå sammen
med mammaen fram til rektorsmilemannen, og
mammaen måtte stå sammen med de små barna
og Tuva som gråt under det store flagget, og da
begynte himmelen å gråte også. Veldig mye.
Da begynte mammaene og pappaene å bli redde
for mobilene sine, og de tre som var lærere, smilte
ikke så mye lenger, mens den lille hunden ei lilla
dame hadde på armen, begynte å bjeffe. Da sa han
rektormannen som ikke smilte mer at de måtte
inn i gymsalen, og da sa det bom og alle sprang
inn fordi det blinket på himmelen, og Jenny sin
mamma kommed hånda si igjen.
Inne fikk rektorsmilemannen med det våte fje-
set ropestemme igjen, og han prøvde å si de rare
navnene. Da fikk fargedamene smil i fjesene sine
og sa navnene slik de skulle være. Mens alle kom
med mobiltelefonene, for nå stod det som skulle
være A og det som skulle være B på forskjellige
lag, og mamma til Tuva fikk være med når alle
tok bilder av A. Og rektorsmilemannen spurte om
de lurte på noe.
– Når er det mat? spurte Leo. Propellen snurret
litt rundt. Nå var skolen begynt.
«– Hei, sa rektorsmilemannen,
og så kikket han på alle.»
Ole Foss
skribent og lærer
ARKIVFOTO
PRIVAT
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Folkeskolelærerne
forent
Sammenslutningen
av Norsk Lærerlag
og Norges Lærerin-
neforbund ble offisielt
stadfestet ved et
konstituerende møte i
Oslo 9. juli. Også Nor-
ges Skolelederlag og
Norsk Øvingslærerlag
gikk over i den nye
Norsk Lærerlag. Det
er grunn til å glede
seg over dette sam-
lingsverk. Man har følt
stadig sterkere at den
skillelinje som daterer
seg tilbake til 1911,
da Norges Lærerin-
neforbund ble dannet,
ikke lenger hadde noen
berettigelse.
Den Høgre Skolen
nr. 13/1966
For 25 år siden
Lærerhøgskolene må
følge opp
– Både stortings-
meldinga om høyere
utdanning og Kirke- og
undervisningskomite-
ens merknader bør bli
obligatorisk lesning for
lærerhøyskolene. Her
gis signaler om hvordan
skolene skal arbeide
og organisere virk-
somheten for å lage en
skikkelig og god lærer-
utdanning. Det mener
Atle Bjørn Mæhle,
leder av seksjon for
lærerutdanning i Norsk
Lærerlag på bakgrunn
av at lærerutdanninga
skal bli 4-årig.
Norsk Skoleblad
nr. 23/1991
ILL.FOTO
STEINARMYHR/SAMFOTO