42 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
Innspill
«Den norske
likhetstanken
går for langt.»
En takk til Marianne Aasen
Grete Pedersen
lektor i engelsk ved
Skedsmo videregående
skole
FOTO
PRIVAT
Det må innføres en egen
eksamensmodell i engelsk
for yrkesfagene.
Utdanning nr. 10/27. mai 2016
(«Felles engelsk-
eksamen på tross av yrkesretting», tekst, Mari-
anne Ruud) belyser en problematikk vi som har
en lang fartstid i videregående skole, har måttet
bale med lenge: De motstridende og gjensidig
undergravende føringene for hva som skal være
innholdet i undervisningen i engelsk for yrkesfag
og hva de skal måles ved endt løp. Uansett om vi
blir oppfordret til og selv ønsker yrkesretting, vil
eksamen nødvendigvis være styrende for klas-
serommet.
Ved innføringen av Reform 94 var det tendens
til opprør blant mange yrkesfagslærere. Yrkesfa-
get ble fortrengt av til dels faglig irrelevant teori,
mange fryktet det ble for få timer på verkstedene
til å gi elevene en forsvarlig yrkesutdanning. Med
Kunnskapsløftet (LK 06) gikk denne utviklin-
gen enda lenger. Her kunne det synes som om
yrkesfagløpet var totalt uteglemt. Kunnskapsløf-
tet innførte en slags nytale-tolkning av ord som
«kunnskap» og «kvalitet»: Alle elever skulle fra
nå av være like flinke, les «like» og «flinke», ha
det samme pensum, den samme eksamen. Det var
for meg et tankekors at samtidig som 5-timers-
kurset i engelsk (riktignok 3+2 for yrkesfag) ble
innført som et obligatorisk kurs for alle elever,
uansett bakgrunn og forkunnskaper, skulle nivået
og eksamenskravene heves og ensrettes. Dette
kunne ikke gå bra.
Jeg har tatt meg i å faktisk savne R 94. Det over-
rasket meg. Men den hadde tross alt mer konkrete,
spesifikke mål som praktikere lettere kunne for-
holde seg til, og en egen eksamensmodell for
yrkesfag etter 2+2 timer: en kombinert eksamen
(2 ½ timer skriftlig + muntlig samme dag). Da
fikk alle vist hva de kunne av muntlige og/eller
skriftlige ferdigheter, ikke bare hva de ikke kan,
som fort skjer i dag. 5 timers skriftlig eksamen var
forbeholdt dem som selv valgte påbygningskurset
i etterkant.
Kravene i LK 06 må oppleves som urimelige for
de fleste yrkesfagelever. Deres erfaringsbakgrunn,
mål og behov er andre enn hos elevene på stu-
diespesialisering. Dessuten er de i gang med sin
yrkesutdannelse og bør respekteres for det. De
vet hvor de skal og hva de trenger. Studiespesia-
lisering-elevene er derimot ofte mer usikre, mer
åpne, og de kan trenge bredere teoretisk og dypere
analytisk orientering: de har valgt et studieforbe-
redende kurs, og bør forberedes på dette.
Lanseringen av FYR-tankegangen (fellesfag,
yrkesretting og relevans) så jeg som en kjærkom-
men aksept av at jeg kan fortsette den praksis jeg
har fulgt helt fra mitt første møte med denne elev-
gruppa for snart 30 år siden, fordi det er logisk og
fordi det fungerer. Men LK 06 skapte usikkerhet i
systemet: Hvis disse elevene, som kan ha fremra-
gende evner og ferdigheter innen sine områder,
bare en annen teoretisk ballast, dårligere støtte i
norskfaget og mindre trening i tekstskriving gene-
relt, skal ha en 5 timers skriftlig eksamen på linje
med spesialistene (elevene på studiespesialise-
ring), trenger de mer trening, ikke mindre. Det blir
knapt plass til teknisk engelsk på toppen. 2-timer-
skurset på videregående trinn 2 (vg2) gir ikke mye
spillerom. Yrkesrettingen må gjelde oppgavetyper
også, ikke bare temaer.
Ekstra brutalt blir dette for dem som – dess-
verre – av ulike grunner blir fritatt for vurdering i
engelsk på ungdomsskolen, noe som ofte i praksis
viser seg å bety mer eller mindre fritatt for under-
visning. Dette er sikkert godt ment, og kanskje i
enkelte tilfelle riktig. Men etter å ha hatt et tresi-
fret antall klasser i YF-engelsk, har jeg sett hvor
uheldig dette systemet faller ut og hvordan elevene
lider under det. De føler seg snytt. Dessuten virker
det unødvendig. De fleste norske elever har mye
latent kompetanse nettopp i engelsk fra PC-bruk,
filmer og musikk. Det styrker deres selvtillit når
de får bekreftelse på dette. Men når de kommer
til videregående skole og blir møtt med krav om
å løpe 10.000 meter og måles opp mot dem som
løper 500, er det rett og slett dårlig gjort. Nå får de
ikke lenger fritak, men må starte langt bak dem
som har trent jevnlig. Som skøyteløpere gjør, burde
de få spesialisere seg: 500 eller 10.000.
Torbjørn, som er den dyktigste gravemaskinfø-
reren og har et sterkt ønske om å jobbe, har litt
Eksamen i engelsk som fellesfag – igjen