57 / 68
© Crestock
YRKE
MAI 2015 •
57
TEKST
SOLVEIG IRGENS
LAVENERGIPROGRAMMET
LEVERANDØRENE
STÅR FOR OPPLÆRINGEN
Håndverkere i små og mellomstore bedrifter går sjelden på kurs. Men når de gjør det, er det ofte
leverandørleddet som står for opplæringen. Det kommer frem i en fersk målgruppeanalyse som ble
gjennomført av Ipsos MMI på oppdrag fra Lavenergiprogrammet og DIBK.
– Vi ønsket blant annet å finne ut
hvordan håndverkere tilegner seg ny
kunnskap, hvordan bedriftsledere ser på
kompetanseheving blant de ansatte og ikke
minst hvilket forhold håndverkere har til
energieffektivisering, sier Guro Hauge i
Lavenergiprogrammet.
Rapporten er basert på 40 kvalitative
dybdeintervjuer med norske og polske
tømrere og elektrikere, deres overordnede
samt representanter fra leverandørsiden.
Håndverkere opplever tidspress og
konkurranse
Ikke overraskende viser analysen at hånd
verkere lærer gjennom å utføre konkrete
arbeidsoppgaver. I tillegg kommer det
fram at hvis det er noe de selv ikke kan,
er kollegaer og sjefen viktige kilder til
kunnskap. Bedriftene som er med i under
søkelsen satser sjelden på eksterne kurs
og arrangementer. De har heller ingen
systematisk plan for opplæring internt.
– Vi oppfatter at de vi har snakket med er
opptatt av utvikling, men at få bedrifter
er villige til å investere tid og ressurser i
organisert kompetanseheving. Håndverkere
i små og mellomstore bedrifter opplever et
marked preget av tidspress, økt konkurranse
og strenge krav til effektivitet. Det sier seg
selv at kompetanseheving blir nedprioritert
i en slik arbeidshverdag, noe vi får bekreftet
i denne rapporten, sier konsulent i Ipsos
MMI, Sara Thorvik Andersson.
Leverandører av byggevarer og
kunnskap
I den grad bedriftene deltar i organisert
læring, er det ofte leverandørleddet som står
for opplæringen.
– Det er byggevareforhandlere, grossister
og produsenter som utformer kunnskaps
materiell og skaper viktige møteplasser.
Leverandørsiden virker å være en svært
viktig kilde til kunnskap som oppleves
både som relevant og troverdig, og ikke
minst tilgjengelig uten at det går utover
produktiviteten, sier Thorvik Andersson.
Analysen viser at bedriftsledere er skeptiske
til å investere i kompetanse dersom denne
ikke umiddelbart gir avkastning i form av
flere oppdrag. De fleste ønsker ikke å ta i
bruk nye produkter og løsninger før de er
godt utprøvd av andre.
– Det oppleves ikke som viktig at bedriften
er «forut for sin tid». Snarere oppleves det
risikofylt å følge nye trender. Både hånd
verkerne selv og leverandørene beskriver en
konservativ og tradisjonell bransje hvor det
kan være vanskelig å få gjennomslag for ny
vinninger og aksept for nye måter å arbeide
på, ifølge Thorvik Andersson.
De fleste er opptatt av å utvikle seg
faglig
Lektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus,
John David Holt, har gått gjennom funnene
i rapporten og mener at målgruppeanalysen
underbygger skolens erfaringer i arbeidet
med å utdanne yrkesfaglærere innen elektro
fag og byggteknikk. Samtidig ser han flere
positive trekk.
– Jeg opplever likevel lærerstudenter som
kommer fra byggfagene og elektrofagene
som svært positive til å lære nye ting.
Dette kan ha sammenheng med
valget om å bli lærer, men jeg mener
å ha belegg for å si at voksne
arbeidstakere alltid er positive til å
utvikle sin faglige praksis, sier Holt.
5 tips til deg som skal lære opp hånd-
verkere:
• De som skal gjennomføre opplæringen
bør være fagpersoner for at innholdet skal
bli relevant og forankret i yrkesutøvelsen.
• Opplæringen må legges opp til en del
tagende aktiv læreprosess, noe som betyr
at teori og praksis ikke kan være adskilt,
men at begge blir inkludert i lære
prosessen.
• Kursinnholdet må ta utgangspunkt i
noe håndverkere kjenner godt igjen.
Deltagernes erfaringer må tas med som et
utgangspunkt og en ressurs for ny læring.
• Det bør komme frem i opplæringen
at det er økonomisk smart å lære om
nettopp «dette». Kursarrangøren bør gi
eksempler der nyttekost gir en umiddelbar
inntjening.
• Opplæringen bør være relatert til
utfordringer håndverkere opplever i sin
arbeidshverdag for at det skal motivere
for deltagelse. Altså en umiddelbar
anvendelse av ny kompetanse i yrkes
utførelsen.