130 / 528
Kapittel 4 – Grøfter, kummer og rør
128
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
Figur 403.2 Utforming av vått overvannsbasseng
Krav til utforming:
Dybde 1-1,5 m i tørrvær
Dykket inn- og utløp (islegging, oljeavskilling akutte utslipp), struping
av utløp (kfr. VA/miljøblad nr 70)
Forsedimentering m/energidreper (med utforming og tilgjengelighet
som muliggjør slamfjerning), integreres i hoveddammen eller anlegges
separat
Lengde/breddeforhold 3:1 – 4:1
Fall sideskråninger over vannspeil 1:4 (pga. sikkerhet for barn)
Tett bassengbunn
Landskapsmessig tilpasning av dammen
Overløp i forkant av bassenget og fra selve bassenget
403.442 Dimensjonering av tørrværsvolum
Bestemmelse av hovedbassengets tørrværsvolum (permanente vannvolum)
baseres på midlere regnepisode på det stedet anlegget skal plasseres. Sam-
menhengen mellom tørrværsvolum (V), avrenningsvolum fra middelregn (v)
og renseeffekt er vist i figur 403.3. Middelregn (midlere regnepisode)
beregnes ut fra flerårige målinger av enkeltregnepisoder som er tilgjengelig
fra
met.nositt stasjonsnett for korttids nedbørmålinger. Definisjonen av
regnhendelse som grunnlag for beregning av middelregnet er at hendelsen er
>0,4 mm og at oppholdet mellom to hendelser er minimum 1 time.
Bestemmelse av tørrværsvolum skjer ved at man for utvalgt stofftype (TSS
eller TP) bestemmer ønsket rensegrad og ut fra dimensjoneringskurven figur
403.3 bestemmer volumfaktoren n=V/v. Med kjennskap til middelregnet kan
man følgelig bestemme tørrværsvolumet V = n × v. Med nevnte
dimensjonering vil forventet klimautvikling bare marginalt redusere
renseeffekten i våte basseng.
I situasjoner med begrenset arealtilgang og/eller moderate resipientkrav, kan
det være aktuelt å redusere volumet i hovedbassenget og samtidig oppnå en
tilstrekkelig rensegrad.
403.441
God landskapsmessig tilpasning er
viktig. Alt for mange anlegg har
dårlig utforming pga. dårlig
landskapstilpasning.