163 / 528
Kapittel 4 – Grøfter, kummer og rør
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
161
41. Åpne grøfter
411. Generelt
Dette kapittel omhandler utførelse av åpne grøfter:
Sidegrøft
Terrenggrøfter
Nedføringsrenner
Sidegrøfter omfatter åpne/dype grøfter til drenering av vegkroppen og til
bortledning av overvann, samt snødeponi, og åpne/grunne grøfter til snø-
deponi og bortledning av overvann der vegkroppen for øvrig dreneres
gjennom dype/lukkede grøfter.
412. Materialer
Om valg av kledningsmateriale til grøft, i forhold til vannhastighet og fare
for erosjon, se pkt. 405.9.
For grøfter som forutsettes å ha tett bunn og tette sider kan det kles med tette
masser (for eksempel leire). Bruk av membran kan være aktuelt i spesielle
tilfeller.
413. Utforming og utførelse
413.1 Sidegrøft
Om grøftedybder og –bredder, se kap. 406. og kap. 2.
Om dimensjonering (kapasitet) og kledningsmaterialer i grøft, se kap. 405.9.
413.2 Terrenggrøft
Generelt
Utforming og plassering av terrenggrøfter (avskjærende grøfter) skal til-
passes lokale behov for å kontrollere vann som krysser vegområdet både
under sommer- og vinterforhold.
Terrenggrøfter skal tilpasses terrenget slik at det blir minst mulig sår i land-
skapet, og slik at overflatevann hindres i å renne ned langs skjærings-
skråninger og forårsake erosjonsskader eller iskjøving.
Terrenggrøfter skal plasseres og bygges slik at de ikke fører til nedsatt
stabilitet i skråninger og sideområder.
413.2
Trange, dype terrenggrøfter kan gi
tilstrekkelig sikring mot iskjøving.
Ekstra brede terrenggrøfter kan
bygges for å lagre iskjøvinger på
egnete steder, aktuelt der
vanntilsiget og iskjøvingen er liten.
Figur 413.1 Plassering av terreng-
grøft
412
I spesielle tilfeller kan membran
el.l. være aktuelt, for eksempel
ved sikring mot forurensning av
underliggende grunn (bl.a. grunn-
vannreservoar).