189 / 528
Kapittel 4 – Grøfter, kummer og rør
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
187
hindre frostskader
gi mulighet for opptining og generelt vedlikehold
være slik at det ikke er behov for rekkverk ved/forbi konstruksjonen
sikre fiskens vandringsmuligheter
Innløpsutformingen har betydning for rennenes kapasitet, se kap. 405.5.
Inntakskum for stikkrenne
Egne inntakskummer for stikkrenner brukes ved dype renner (dypere enn
bunn av sidegrøft) og ved lukket system for drens- og overvannsledning.
Det bør benyttes sandfangkum med slamrom som gitt i kap. 46. Ved større
kulverter kan det benyttes plasstøpte kummer eller kummer muret av stein,
betongblokker, nettingkurver o.l. Ved murede kummer bør det vurderes om
det er behov for tetting mot innvasking av materialer eller utlekking av vann.
Inntakskummens innvirkning på stikkrennes kapasitet skal inngå i den
hydrauliske dimensjonering.
Frontmur, vingemur
Vingemurer kan utføres med skrå eller skålformede vinger.
Frontmur og vingemur ved kulverter bør bygges av betong eller som tørrmur
av stein og slutte godt til både fyllingsskråning, grøftebunn og sideskråning.
Dersom det er fare for utvasking av masser gjennom tørrmur bør murens
bakside tettes med et 0,3-0,4 m tykt lag av grus. Fiberduk brukes etter behov.
Inntaksrist og grovrist
Ved sandfangkum bør det brukes rist.Ved bruk av skjold/støtteelement for
sandfangkum o.l. kan god innløpskapasitet oppnås ved bruk av rist som
dekker hele støtteelementet.
Ved bekker med sterkt varierende vannføring og masseføring (grus, stein,
rekved, vindfall, is o.l.) bør behov for grovrist i bekkeløpet og i kum og rist
ved selve innløpet vurderes. Før man velger å bruke rist i selve innløpet bør
følgene av at rista kan gå tett under flom vurderes nøye. Planlegging av
alternativ flomveg bør vurderes. Grovrista bør dekke hele bekkeløpet og
være plassert et stykke fra kulvertinnløpet. Grovrist og inntaksrist bør kunne
betjenes under flomsituasjon.
Der det er behov for å ta vare på mindre jordskred og løsmasser som fraktes i
bekken under flom, kan det være aktuelt å bygge en fangdam foran kulvert-
innløpet.
Ved tilnærmet horisontale stikkrenner/kulverter i utmark bør behovet for
inntaksrister vurderes opp mot behovet for å sikre kryssingsmuligheter for
mindre viltarter.
Erosjonssikring, frostsikring m.v.
Dersom det er fare for erosjon og utvasking skal det utføres sikring. Behov
for erosjonssikring oppstrøms i bekkeløpet bør også vurderes. Kratt o.l. langs
bekkeløpet bør ikke fjernes.
Ved sterkt masseførende bekker
(breelver m.m.) kan det støpes en
“bunn” foran innløpet for at
massene kan passere lettere
gjennom kulverten. (Massetrans-
port gjennom røret er ugunstig ut
fra slitasjesynspunkt).
Ved fare for stor sediment-
transport kan det også være
aktuelt å vurdere behov for
sedimentasjonsbasseng og/eller
reserveløp.
453.21
Fangdam eller utflating av inn-
løpspartiet har ulemper i form av
større masseuttak og grunn-
erverv, og kan betinge tiltak mot
erosjon. Tetting med lite perme-
able masser rundt røret og
plastring av bekkeløpet foran inn-
løpet er vanligvis effektivt som
sikring mot erosjon.
Ved fare for undervasking av
kulvert kan det spuntes ved inn-
og utløp. Spunten rammes til 0,5-
1,0 m dybde og ca. 1,0 m bredde
til hver side for røret. Se kap. 47.