Table of Contents Table of Contents
Previous Page  271 / 528 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 271 / 528 Next Page
Page Background

Kapittel 5 – Vegfundament

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

269

523. Bærelag

523.1 Bærelag av mekanisk stabiliserte

materialer

523.10

Generelt

Aktuelle typer mekanisk stabiliserte bærelag er: knust grus (Gk) og knust

fjell (Fk). Vanlig bruksområde er gitt i figur 510.7. Knust betong (Gjb I) kan

benyttes som bærelag for G/S-veger og parkeringsplasser med lett trafikk.

523.11

Knust grus (Gk) og knust fjell (Fk)

523.111 Krav til materialet og kontrollomfang

Materialer til mekanisk stabiliserte bærelag skal deklareres i henhold til NS-

EN 13242. Kvalitetskravene for de to materialtypene er gitt i figur 523.1.

Dersom finstoffinnholdet er mer enn det som er tillatt for sorteringene 0/32,

0/45 og 0/63 i figur 523.1, kan materialet likevel godkjennes dersom andelen

finstoff mindre enn 0,063 mm er mindre enn 7 % av materialet mindre enn

22,4 mm.

Dersom det er mistanke om mye fri glimmer i finfraksjonen bør materialets

egnethet vurderes spesielt (med tanke på vannømfintlighet). Indikasjoner på

egnetheten kan fås bl.a. ved å fastlegge glimmerinnholdet i finfraksjonen

0,125-0,250 mm i henhold til håndbok N210 pkt. 14.417 (Ref. 6).

Tiltak ved høyt innhold av glimmer kan være å skjerpe kravet til maks. tillatt

finstoffinnhold.

Knust grus og knust fjell skal ikke inneholde mer enn 1,0 % humus av

materiale mindre enn 500 µm ved prøving etter glødetapmetoden (Ref. 6).

523.111

Valg av sortering baseres på

vurdering av flere faktorer:

grovt material gir god

stabilitet og bedre

knuseøkonomi, men kan gi

økt separasjon

finere material gjør det

lettere å finjustere toppen av

laget, men kan også gi

problemer med for høyt

finstoffinnhold

Micro-Deval er standardisert metode

for bestemmelse av slitasjemotstand

på materialer til mekanisk stabilise-

ring. Kulemøllemetoden benyttes

normalt kun for å måle dekkemate-

rialers slitasjemotstand.

523.111

Steinmaterialer med høyt innhold av

fri glimmer kan være spesielt vann-

ømfintlige når de knuses ned og

mineralene anrikes i finfraksjonen.

Bergarter dette først og fremst

gjelder er:

Syenitt

Granodioritt

Amfibolitt

Gneis

Gråvakke

Skifer (glimmerskifer, kloritt-

skifer, grønnskifer og fyllitt)

Granitt med glimmerinnhold >

30% basert på tynnslipanalyse

I produksjonskjeden fra uttak og

knusing til materialet er utlagt på

veg og ferdig komprimert, vil finstoff-

innholdet ofte øke med et par %-

poeng.