332 / 528
Kapittel 6 – Vegdekker
330
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
622.2 Tilsetningsstoffer
622.21 Generelt
Tilsetningsstoffer omfatter en rekke produkter med høyst ulike egenskaper
og effekter. Felles for alle er at de før bruk skal være undersøkt og virknings-
graden skal være dokumentert.
For enkelte massetyper er det krav om bruk av tilsetningsstoffer som vedheft-
ningsmiddel eller stabiliserende middel (fiber). Dette er angitt under
spesifikasjonen av den enkelte massetype.
622.22 Vedheftningsmidler
I alle varmblandede bituminøse masser skal det tilsettes vedheftningsmiddel.
Effekt og dosering av vedheftningsmiddel skal, før det tas i bruk, dokumen-
teres med anerkjente prøvingsmetoder og referansematerialer. De aktuelle
metodene i Norge er angitt i figur 622.4. For dokumentasjon av vedheft-
ningsegenskapene til aktuelle masser vises det til pkt. 631.5.
Dokumentasjon av
vedheftningsmiddel til:
Prøvnings-
metode
Materiale
Krav,
dekningsgrad
Varmblandet asfalt
NS-EN 12697-11
Referansebitumen
1)
og -steinmateriale
6)
min. 20 %
4)
Mykasfalt
NS-EN 12697-11
Referanse bitumen
2)
og -steinmateriale
6)
min. 30 %
4)
Kalde masser,
overflatebeh., pene-
trasjon (aktiv vedheft)
14.572
5)
Referanseolje
3)
og -steinmateriale
min. 80 %
Varmebestandighet
14.576
5)
14.572
5)
Referanseolje
3)
og -steinmateriale
min. 80 %
1) Bitumen 160/220 med
syretall 3,5 ± 0,5 mgKOH/g
2) V6000 med syretall 3,5 ± 0,5 mgKOH/g |
3) Spesialolje (fortynnet myk bitumen): viskositet ca 500 mm
2
/s, syretall 4,0 ± 1,0
mgKOH/g
4) 72 timers rulletid
5) iht. håndbok R210 (Ref. 3)
6) Valg av referansesteinmateriale: Stabil og homogen forekomst som vil gi 0 %
dekning ved 24 timers rulletid uten tilsetning av vedheftningsmiddel. Steinmaterialet
skal gi god respons på tilsetning av normal dosering av vedheftningsmiddel. Benyttet
forekomst av referansemateriale skal oppgis. Samme forekomst kan benyttes til
dokumentasjon av vedheftningsmiddel for kalde masser og varmebestandighet.
Figur 622.4 Dokumentasjon av effekt og dosering av vedheftningsmiddel
622.3 Steinmaterialer
Steinmaterialer til bruk i asfalt skal være deklarert i henhold til NS-EN
13043 (Ref. 32). Dette omfatter også fremmedfiller.
Steinmaterialer skal bestå av forvitringsbestandige bergarter. Det stilles krav
til bergartenes mekaniske egenskaper avhengig av trafikkbelastningen og
hvor i vegkonstruksjonen materialene skal anvendes.
622.22
Til skumgrus, overflatebehandling
og penetrering tilsettes vanligvis
0,8 masse-% aktivt amin/vedheft-
ningsmiddel regnet av binde-
middelet. Til mykasfalt og asfalt
produsert ved lavere temperatur
tilsettes 0,5-0,8 masse-% amin.
Til varmasfalt tilsettes, når det er
påkrevet, 0,3-0,5 masse-% amin.
Ved bruk av mineralske
vedheftingsmidler (hydratkalk og
sement) i varmasfalt, tilsettes 1- 2
% av asfaltmassen. Mineralsk
vedheftingsmiddel tillates ikke
brukt i mykasfalt, Ma, og bør ikke
brukes under forhold hvor det
kreves et dekke med stor
fleksibilitet. Mineralsk
vedheftningsmiddel inngår som en
del av den totale fillermengden.
Mengden av annet filler må derfor
reduseres når mineralske
vedheftningsmidler brukes.
Krav til dokumentasjon av ved-
heftningsegenskaper i aktuell
asfaltmasse er gitt i pkt. 631.5.