517 / 528
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
515
fiberduk
Permeabel duk som hovedsakelig brukes til separasjon
av gode og dårlige masser, eller som filter. Visse duker
har også en armeringsfunksjon. Betegnelsene geotekstil
og fiberduk brukes om hverandre. Se også
geotekstil
.
filler
Steinmateriale
med kornstørrelse < 0,063 mm.
Handelsvaren filler skal ha en gradering innenfor
nærmere angitte grenseverdier, blant annet kreves at
minst 70 % er < 0,063 mm.
Filterkriterium
-
Mellom jordarter:
Et sett av forholdstall mellom
kornstørrelser
ved
bestemte punkter i to
kornkurver
som må være
oppfylt for at materialene ikke skal trenge inn i
hverandre, samt at det groveste materialet er
drenerende i forhold til det fineste.
-
Mellom jord og fiberduk:
Et sett av forholdstall mellom kornstørrelser i
jordarten og porestørrelser i fiberduk, for å sikre at
fiberduken slipper gjennom vann uten å tettes til.
filterlag
Lag av filtermateriale, normalt nederste lag i overbyg-
ningen mellom
planum
og
forsterkningslag
. Er i dag
normalt erstattet av en
fiberduk
.
finstoff
Den kornstørrelsesfraksjonen av et tilslag som passerer
0,063 mm-sikten.
fjell, knust (Fk)
Bærelagsmateriale av velgraderte, knuste
stein-
materialer
med øvre siktstørrelse i området 16-63 mm
og bestemte krav til
kornkurve
og andre egenskaper.
Med knust fjell menes også knust stein, dersom den er
knust fra stein større enn 60 mm.
flammepunkt
Den laveste temperatur en brennbar væske har når
dampen fra væsken antennes av åpen flamme. Flamme-
punkt bestemmes ved en standardisert testmetode, for
eksempel Cleveland Open Cup.
flatelapping
Kortsiktig, mindre dekkefornyelse, normalt mellom 10
og 100 meter lengde, som dekker ett eller flere kjørefelt
eller del av kjørefelt. Flatelapping er ikke et selvstendig
dekketiltak, men en reparasjon av en skade – for
eksempel deformasjon/dekkefeil.
flisighetsindeks (FI)
Karakteristikk av kornform, bestemt ved sikting av
fraksjoner
i området 4-80 mm på
kvadratsikt
og
stav-
sikt
. Den totale flisighetsindeksen beregnes som den
totale massen av korn som passerer gjennom stav-
siktene, uttrykt i prosent av prøvens totale tørrmasse.
flyt
Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Et
mål (mm) for den deformasjon et standardisert prøve-
stykke får før maksimal deformasjonsmotstand oppnås
under standard Marshall-forsøk (se
Marshallprøve
).
flytegrense (w
L
)
Det
vanninnhold
i prosent av tørrstoffmengden hvor en
jordart går over fra plastisk til flytende tilstand.
Bestemmes med Casagrandes flytegrenseapparat (støt-
flytegrense), eller ved inntrykking av en standardisert
konus (konusflytegrense).
forkiling
Tetting av pukklag i overflaten med
pukk
av finere
gradering eller asfalterte materialer.
forsegling
Behandling av
vegdekke
hvor vegbanen først sprøytes
med
bindemiddel
og deretter avstrøs etter behov med
sand
el.l.
forsterkning av veg
Økning av vegens
bæreevne
for at
1)
dekkelevetiden
på vegen skal økes, normalt for å
oppnå en ”normal dekkelevetid”, slik at kostnadene
til dekkefornyelse kan bli normale.
2)
vegen kan tillates for en høyere
aksellast
enn før,
typisk fra 8 til 10 tonn.
forsterkningslag
Lag i vegens
overbygning
, under
bærelag
.
Hovedfunksjonen er å fordele
trafikkbelastningen
slik
at undergrunnen ikke overbelastes. Se også
bærelag
.
forvitring
Gradvis nedbrytning av materialer utsatt for klima-
påkjenninger og kjemiske stoffer.
fraksjon
Se
kornfraksjon
.
friksjonsjordart
Grovkornige jordarter (
sand
og grovere) der største-
delen av jordartens skjærstyrke skyldes friksjon
(motsatt:
jordart, kohesiv
).
friksjonskoeffisient
Ubenevnt tall som angir friksjonsforholdet mellom to
flater/materialer. Definert som forholdet mellom
friksjonskraften og normalkraften.
frostmengde
Summen av produktet av antall timer (evt. døgn) i et år
med temperatur lavere enn 0
C og den gjennomsnitt-
lige temperaturen i denne tiden. Uttrykkes ofte i
timegrader(h
C) evt. døgngrader(døgn
C).