På tur i
skreiens
rike
Sjøkanten barnehage på Leknes har tatt konsekvensen av
beliggenheten. De satser for fullt på kystkultur og har egen
båt. Sola har tittet framog Ane Amalie på seks år følger
med: – Se, der er en tråler, og de får fisk. Se påmåsan, de
venter påmat!
Vi skrivermidten avmai. På vei til barne-
hagen i Vest-Lofoten snør det tett. Kan
det virkelig bli tur på oss i dag? Brått
skjærer sola gjennom skydekket. Men
innen vi når fram til småbåthavna i
Gravdal, har det skyet over. Nå regner
det, skikkelig surt.
–Normalt maivær, sier Bjørg Rostad
Hansen, styrer i Sjøkanten barnehage.
Det er likevel en spesiell dag i dag.
Barnehagen har kvittet seg med en
mindre båt, og fått ny stor bruktbåt. For
barnehagen er dette den første turen.
Nybåten er romslig med kahytt hvor
minst seks unger og tre voksne kan hygge
seg. Skipper TerjeHansen er innleid for
anledningen. Fra barnehagen er styrer
Bjørg og fagarbeider OddMortenAustli
med. Så fort de får lært seg dennye båten,
vil de føre den selv. De fem ungene,
Adrian, AneAmalie, Frida, Robin Johan
og Simon hopper forventningsfullt om
bord.
STØRSTEBARNEHAGEBÅT
I LANDET?
Trolig er Sjøkanten den eneste barne-
hagen i hele landet somhar båt av en slik
størrelse. Den havgående plastbåten er
28 fot lang, beregna for nordlige farvann
og den ligger støtt og godt i vannet. Det er
mulig å gå rundt hele styrehuset, dermed
får ungene mulighet til å bevege seg litt
underveis.
Både unger og voksne har flytevester
på, så klart. Bjørg forteller at hun har
tatt båtførerprøven, selv om hun etter
reglene ikke er forpliktet til å gjøre det.
Det skal Odd Morten også gjøre, så blir
de to som kan føre båten.
Litt flaks har vi også på denne turen:
havet er rolig til å være på disse kanter.
Men for å komme fort ut på fiskefeltet,
samles ungene i styrehuset, og skipper
Terje setter full fart utover.
Vi kommer ut i havgapetmot Vestfjor-
den. Hit har torsken –
skreien
– kommet
fra Barentshavet for å gyte i tusenvis av
år, alltid vinterstid. Årets fiske har vært
veldig godt, så de voksne er helt sikre på
at vi vil få fisk. Terje sjekker ekkolod-
det som viser at det er fisk nær bunnen.
Han slakker av på farten, og ungene får
gå ut på dekk og delta i forberedelsene.
Bjørg sørger for å få de kvasse krokene
på snøret til juksahjulet ut i vannet.Men
så kan ungene ta over.
Frida på seks år tar ansvar for juk-
sahjulet, slipper ut, og når hun og Bjørg
er enig om at nå er de i bunnen, sveiver
Frida litt inn igjen.
BYGDE I SJØKANTEN
Sjøkanten barnehage så dagens lys i et
nytt byggefelt i utkanten av byen Lek-
nes. Bjørg eier selv barnehagen. Hun
hadde arbeidet i mange år i kommunal
barnehage. Så skulle arbeidsplassen
konkurranseutsettes, og hun bestemte
seg for å forsøke for seg selv. Hun hadde
et ønske omå formidle til ungene hvor-
dan det er å bo ved kysten. Barnehagen
ligger i fjæresteinene, så navnet sa seg
selv.
Det har ikke bare vært en dans på
roser, det har vært stor konkurranse
blant barnehagene i kommunen, og til
dels overkapasitet. Driften av Sjøkan-
ten ble imidlertid stabilisert etter rundt
halvannet år, og etter den tid har barne-
hagen hatt venteliste.
Personalet var med på ideen om å
satse på kystkultur, og etter hvert fikk
de også en fagarbeider med utdan-
ning i akvakultur, Odd Morten. Han
har en faglig ballast som er viktig for
barnehagen.
Ellers er fiske og hav temmelig daglig-
dags. To av fedrene til de femungene som
er med på tur i dag, arbeider med fiske.
Dette gjelder ogsåmange besteforeldre.
Alle foreldrene er positive til kystkultur-
BENTE BOLSTAD
(tekst og foto)
.
Artikkelforfatteren er frilansjournalist
(privat foto).
6
|
første steg nr
3
|
2014
