satsingen, og de har aldri reservert seg
mot båtturene.
Bjørg forteller at de er i basseng hver
uke, for å trene ungene til å være trygge i
vannet: –Det er viktig siden vi bor langs
kysten, og ferdes mye i fjæra og i båt.
FISK! FISK!
– Bjørg og Frida har fått fisk!
Ropet trekker alle ungene framrundt
juksahjulet. Bjørgmå ta fisken oppmed
en klepp, for den sitter løst på kroken.
Opp i fiskekassa med torsken. Knapt
har Bjørg fått bløgga (drept) fisken, før
vi hører at Odd Morten også har fisk på
dorgen sin. Han har fått hjelp av ungene
til å dra snøret litt opp og ned.Men å dra
innmå han gjøre selv, det er ikke ungene
sterke nok til ennå.
Skipper Terje har kasta ut snøret til
havfiskestanga, og snart får han også fisk.
Med femtorsk av fin størrelse i kassa,
er det tid for pause med matpakke.
Hjemmebakt brødmed gulost og salami.
I løpet av turen har vi all slags vær,
regn, sol og
snyelinga
(snøbyger). De
fem ungene er fem eller seks år, og de
er beundringsverdig rolige. Ikke en tåre
blir felt i løpet av turen, ungene ser rett
og slett ut til å trives om bord.
LIVET I SJØENOG I FJÆRA
Bjørg forteller at det tok to og et halvt
år før barnehagen fikk den første båten
sin. De har faste livredningsprøver, for
de tar sikkerheten på alvor. Innkjøpet
av den nye båten var viktig, den er mye
tryggere å ha barna i, sier hun.
Kystkultur er imidlertid ikke bare
fisketurer. På vår og sommer går de turer
i fjæra og utforsker livet de. Der finner
kråkeboller, sjøstjerner, krabber ogmye
annet rart.
Etter fisketurene er kjøkkenet flit-
tig brukt. Fisken kan brukes til mye
forskjellig. De lager sin egen kaviar, de
henger opp fisk til tørking i barnehagen,
steker torsketunger og lager sin egen
fiskegrateng.
Folk i dette distriktet har i alle år i
hovedsak livnært seg som fiskerbøn-
der; det vil si at de har kombinert fiske
fra småbåter med drift av et småbruk.
Barna i Sjøkanten barnehage drar ofte
på gårdsbesøk, og da gjerne til de små
gårdene som driver litt på gammel-
måten, medhøner, geiter, sauer og enkatt
på tunet. Om høsten lager de kjøttrull.
– Det er fint å formidle tradisjoner,
sier Bjørg.
Odd Morten forteller hvor gjevt det
er på sommeren å ta ned egenfiska og
egentørka fisk, og banke løs biter. Tørr-
fisk har vært godteri for unger i Lofoten
i uminnelige tider, og er det fortsatt. Til
høsten skal de sette ut krabbeteiner, og
koke krabber.
ANATOMITIME
Odd Morten samler ungene rundt seg
akter i båten. Fisken skal sløyes, og
måsan (måkene) skal få sitt. Ungene
synes det er flott med de hvite flokkene
som seiler over båten.
–Dette er en jentefisk, sier OddMor-
ten, og viser framen stor og lubben rogn.
– Og dette er gutt, melka er hvit.
Denne anatomitimen kunne vært
nyttig for mang en søring, og for andre
innlandsfolk. Ungene er velinformerte,
og følger godt med. De får røre ved det
meste, men ikke galleblæra. Den inne-
holder en etsende væske som er farlig
å få i øyene.
Det er bare barn over fire år som får
væremed på båttur. Bjørg sier at ungene
må ha visse motoriske ferdigheter for å
kunne greie seg i båt.
Ikke alle ansatte deltar på fisketurer.
Det er nok av andre oppgaver. Noen har
ikke livredningskurs, noen ønsker ikke å
være med på båttur, det er frivillig.
Kanskje bidrar barnehagen til enmer
positiv holdning til de gamle primær-
næringene, og skaper respekt for hva
forfedrene har slitt med for å finne et
utkomme? Kanskje blir det en fisker av
Ane Amalie eller av Adrian? Eller en av
de andre barna? Vi går i land, og sludd-
bygene er over oss igjen.
Fiskeslo kastes på
sjøen og måkene holder
fest. Bjørg holder stolt
fram to torsk, som er
sløya og rensa etter alle
kunstens regler.
Simon, Ane Amalie, Frida, Adrian og Robin Johan bærer dagens fangst i hus sammen med styrer
Bjørg Rostad Hansen. Fem fine torsk ble det. I morgen blir det fisk til lunsj!
første steg nr
3
|
2014
|
9
