HELSESTASJON OG BARNEHAGER SAMMEN OM TIDLIG INNSATS-PROSJEKT I BIRKENES
En
god barndom
varer hele livet
Dette er enbærendeverdi for barnehageneoghelsestasjonen i
Birkenes kommune i Aust-Agder, der kunnskaper omkognitiv
utviklinghar stått sentralt. Første steghar fått et lite innblikk
iKOGU0–4; prosjektetKognitivutvikling0–4år.
– Prosjektet har gitt oss et nytt syn på
barns atferd, sier styrerMetteHarberg i
Natveitåsen barnehage i Birkenes. –Tid-
ligere tenkte vi kanskje at det er «bare
trass» når vi syntes barnet hadde en uak-
septabel atferd. Nå skjønner vi lettere at
barnet kan strevemed noe somkanskje
skyldes ting det har opplevd tidligere
eller er en atferd de har lært.
Prosjektet KOGU0–4 har fokusert på
tidlig tilknytning og relasjonsbygging,
på motorikk som grunnlag for læring
og for sammenhengen mellom hjerne
og læring og mellom hjernen og atferd.
Den kunnskapen somer utviklet de siste
årene, synes vi var viktig ble delt med
dem som har ansvar for den viktigste
utviklingsperioden i et menneskeliv.
– Mye har skjedd i senere år når det
gjelder kunnskapen om barnets hjerne
og dens betydning for barnets læring og
utvikling, sier Pamela Aasand, spesial-
pedagog ansatt i pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT) i Birkenes og en av de tre
i prosjektledelsen. – Den nye forståel-
sen av hjernen somhar vokst fram, ville
vi formidle til barnehagene våre, som
kunne omsette de nye kunnskapene til
praktisk pedagogikk.
En mulighet bød seg da Helsedirek-
toratet utlyste prosjektmidler for noen
år siden. Dette oppdaget CecilieHodne,
ledende helsesøster i kommunen og også
med i prosjektledelsen. Etter hvert kom
ogsåHildeHøygilt, barnehagefaglig råd-
giver i kommunen også med i prosjekt-
ledelsen. Birkenes kommune søkte og
fikk midler, først for ett år og så for ett
år til. Birkenes har arbeidetmedKOGU
0–4 i vel to år. Prosjektmidler er brukt
inn mot helsestasjonen, skolehelse-
tjenesten og barnehagene. Utbyttet av
prosjektarbeidet blir nå videreutviklet
i kommunen.
BEVISSTGJØRINGIHVERDAGEN
– Prosjektet har i hovedsak gått ut på å
heve kompetansen hos de pedagogiske
lederne, barnehagelærerne og helsesøs-
trene, sier Harberg. – De har lært om
barnehjernen og dens betydning for bar-
nets atferd og læring. Kursene har blant
annet handlet om nevropedagogikk,
motorisk utvikling, traumer og samspill,
tilknytning og relasjonsbygging.
– Det har handlet om kunnskap som
fører til ny praksis i barnehagehverda-
gen. Neste steg nå er å finne god praksis
og gode rutiner somkan ivareta det vi har
lært, fortsetterHarberg. –Vi samtalerom
hvordan vi arbeider, og er i gangmed å gå
gjennomhverdagssituasjonene i barne-
hagen. I samarbeidsforumet der alle
barnehagene ermed, reflekterer vi rundt
hvordan vi kan gjøre disse best mulig. I
den enkelte barnehagen går vi gjennom
disse punktene på samarbeidsmøtene
der alle ansatte ermed. Tanken er å få til
refleksjon rundt praksis, motivasjon for
endring, og i tillegg få forslag også fra de
ansatte på hvordan dette best kan gjøres.
Ønsket er nå at vi skal handle annerledes,
ut fra nye kunnskaper. Vi har satt opp en
18
|
første steg nr
3
|
2014
