Dét sier Ann-Elise Kristoffersen, som
mener at barnehagen ellers ikke vil kunne
tilby hørselshemmede barn et godt nok
pedagogiskmiljø. Kristoffersens forskning
viser at hørselshemmede barn som ikke
får et godt nok tilbud i barnehagen, vil lide
under dette på barnetrinnet i grunnskolen.
Hørselshemmede barnehagebarn må ha en barnehagelærer
eller annen pedagog som er gode i visuell kommunikasjon,
ellers vil barnehagens pedagogiske tilbud til disse barna bli
utilstrekkelig, fastslår Ann-Elise Kristoffersen, leder av fag-
avdeling hørsel ved Statped Sørøst i Oslo. Hun har arbeidet
som audiopedagog i en bimodal, tospråklig barnehage med
hørselshemmede barn, og hun har også vært leder og pro-
sjektmedarbeider ved en forskningsavdeling ved tidligere
Skådalen kompetansesenter for hørselshemmede. Hun er
spesielt opptatt av hørselshemmede barns opplæring og de
praksiser som disse barna inngår i i barnehage og skole. Hun
kan tegnspråk, en kompetanse som de færreste barnehage-
lærere ute i barnehagene besitter.
Kristoffersen forsøker gjennomforskning å finne ut hvilken
sammenheng det ermellomdet somskjer i en barnehagemed
hørselshemmedebarnoghvordandissebarnasballastfrabarne-
hagen påvirker dem ferdighetsmessig senere i barneskolen.
Hvordan kan barnas prestasjoner i lesing og skriving i skole-
alder på noen måte kobles til den pedagogiske praksisen i
barnehagen?
Tester viser at hørselshemmede barn generelt ikke oppnår
de samme ferdighetene i lesing og skriving somhørende barn.
Dette kommer særlig frami fjerde og femte klasse; der kan det
se ut som at hørselshemmede barn har mangelfull begreps-
forståelse og et noe begrenset vokabular sammenlignet med
normalhørende barn. I fjerde og femte klasse begynner det
tekstlige å bli viktigere i skolearbeidet.
Fra 2008 til 2013 arbeidet Kristoffersen med forsknings-
prosjektet
Litterasitetspraksiser i barnehagermed hørselshem-
mede og hørende barn
. Dette prosjektet inngikk i det større
prosjektet
Veien inn i skriftspråket. Muligheter for læring
gjennom samhandling i barnehage og skole
. Dette prosjektet
var en del avNorges Forskningsråds forskningsprogram
Prak-
sisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning
(PRAKSISFOU (2005–2010)). Prosjektleder var professor Eva
Simonsen ogmedforsker var førsteamanuensisNinnaGarm.
FEMBARNEHAGERMED
HØRSELSHEMMEDEBARN
Kristoffersen har undersøkt litterasitetspraksiser i fembarne-
grupper i fembarnehager. I alle gruppene var detminst ett barn
med hørselshemming. De fem barnehagene ligger i hver sin
kommune. I fire av gruppene var det ett barnmed hørselshem-
ming i hver gruppe, mens i den femte var gruppen av hørende og
hørselshemmede jevnt fordelt. Barna var i alderen to til femår.
I to av barnehagene brukte barn og voksne kun talespråk, i en
av barnehagene benyttet de talespråk og talespråk støttetmed
tegn hentet fra tegnspråk. I den fjerde barnehagen ble talespråk
med og uten støtte av tegn brukt og det ble brukt tolking til
tegnspråk. I barnehagen med jevn fordeling av hørende og
hørselshemmede ble det brukt både talespråk, talespråkmed
tegnstøtte og tegnspråk. Dette var denmest bimodale, tospråk-
lige barnehagen i utvalget. Denne siste barnehagen utgjorde
Kristoffersens såkalte fokusbarnehage, som hun fulgte over
et lengre tidsrom.
STEINAR SUND
)
er frilansjournalist
– Personale med ansvar for hørselshemmede
barnmå være dyktige i visuell
tilrettelegging og kommunikasjon
20
|
første steg nr
3
|
2014
