KJETILS HJØRNE
I Kjetils hjørne sitter
KJETIL STEINSHOLT
,
professor i pedagogikk ved Norges teknisk-
naturvitenskapelige universitet (NTNU) i
Trondheim og professor II ved Høgskolen i
Østfold, Halden (foto: Arne Solli).
Vitenskapen
tenker ikke
Alle pedagoger bør la seg inspirere av Aristoteles
og hans ideer ompraktisk klokskap.
For noen år siden gikk jeg nærmest tankeløst rundt omkring i
den lille italienske byenMarotta, midtmellomFano og Senig-
allia, og svettet. Jeg ga omverden et svært vått og grumsete
inntrykk. 42 utrolig varme grader og ingen åpne kafeer var å
oppdrive. Det eneste somhørtes var bølgene fraAdriaterhavet
sommonotont slo mot land. Den eneste tanken som var med
meg på den ørkesløse vandringen varmulighetene til å få kjøpt
et glass vin, rød vin fra Marche-områdets vidunderlige drue;
Lacrima. Endelig så jeg Alberto, en pensjonert lærer som de
siste 50 årene hadde bodd sammen med sin mor i Marotta.
Jeg fulgte etter ham for jeg visste at den veien han gikk førte
rett til Rom – altså til et glass leskende rød vin. Jeg hadde
truffet ham noen dager tidligere og blitt imponert over hans
kunnskaper omMariaMontessori og ikke minst hans kjenn-
skap til pedagogikken i ReggioEmilia. Lenge før vi hadde satt
oss i skyggen fra en lubben palme så jeg på helemannen at han
hadde noe viktig å fortelle.
Han kunne nesten ikke vente: «Som lærer i mange år kan
jeg si deg dette: Vitenskapen tenker ikke.» Merkelig sagt?
Tja, men når han så smått begynte å begrunne sin påstand,
ble det tydelig for meg at han virkelig hadde noe viktig på
hjertet. Poenget hans var kort fortalt at det nå var på høy tid
å forsvare den pedagogiske praksis som trues av politikere
og andre koloniherrer. Vi kan ikke lenger betrakte teori eller
vitenskapelige forskningsresultater somsannheter med stor
S. De er for generelle, tørre og mangler liv. Det vi må, hevder
Alberto, er å finstemme våre handlinger til konkret levende
situasjoner, noe som ikke krever vitenskapelig boklærdom
eller hestehukommelse, men derimot dyp oppmerksomhet og
ikkeminst situasjonsbetinget teft og timing. Hans konklusjon
var: «Alle pedagoger bør la seg inspirere avAristoteles og hans
ideer om praktisk klokskap. Skål!»
ARISTOTELISKEKUNNSKAPSBEGREPER
Hvorfor er det viktig å vende tilbake til Aristoteles? Hva kan
han fortelle pedagoger i dag? Svaret er: Han kan si oss noe
viktig omhva praktisk klokskap er. Aristoteles skillermellom
teoretisk og praktisk kunnskap, som han igjen deler inn i to
typer. Teori omfatter
sophia
og
episteme
.
Episteme
henviser til
helt spesifikke kunnskaper innenfor et klart avgrenset område
(fysikk, biologi, pedagogikk, psykologi, og så videre), mens
sophia
kan knyttes til generell ikke-empirisk kunnskap (logikk,
matematikk, og så videre).
Praksis omfatter
techne
(bestemte ferdigheter og typisk
håndverksmessig kunnskap) og
phronesis
(praktisk klokskap).
Forskjellen mellom
techne
og
phronesis
er at
techne
hjelper
oss til å realiseremål som ligger på utsiden av de handlingene
vi utfører. Det vi kommer frem til gjennom
techne
kan skilles
fra selve produksjonsprosessen, og kan anskueliggjøres først
etter at prosessen er ferdig. Det å bake en kake er
techne
. Så
lenge vi holder på med bakingen er kaken ennå ikke ferdig.
Men når vi etter mange timers arbeid setter den på bordet er
den ferdig og klar for innhogg.
Phronesisk
kunnskap er noe annet. Den hjelper oss til å
realisere mål som ligger bakt inn i handlingen selv. Livet selv
kan være et eksempel: Det å leve, og spesielt å leve godt, er
24
|
første steg nr
3
|
2014
