SPRÅK, KOMMUNIKASJON
OGTEKSTVEKTLEGGES
I løpet av de siste ti årene har flere av de tidligere spesialbarne-
hagene for hørselshemmede blitt lagt ned. Flere og flere for-
eldre velger i dag å sende sitt hørselshemmede barn til en
vanlig lokal barnehage sammen med hørende barn. I tillegg
ønsker de ofte at barnet skal gå på den lokale skolen sammen
med noen av de barna demøter i barnehagen, så sant de får et
tilfredsstillende tilrettelagt tilbud om det.
Ny teknologi sominnebærer å operere inn cochleaimplantat
hos barnmed større hørselstap på et tidlig tidspunkt, har også
ført til at flere foreldre velger den lokale barnehagen. Barna vil
da inngå i et talespråkligmiljø somkan væremed på å utvikle
talespråk i samhandling og lek med hørende barn.
I løpet av de siste ti årene har det også vært vektlagt at barn
skal få opplæring i bokstaver allerede i barnehagen. Tidligere
vardet sett påsomskadelig fordensenereutviklingenå labarna
arbeidemed bokstaver og forberedende leseopplæring på et så
tidligstadium. Idag tenkerpedagogeneannerledes, ogdet er stor
oppmerksomhet rettet mot rammeplanens fagområde språk,
kommunikasjon og tekst.
Flere studier har nemlig vist at det er en sammenheng
mellom tidlige språklige erfaringer i førskolealder og senere
ferdigheter i lesing og skriving i skolen. Forskning har også
vist at også de barna sombruker cochleaimplantat og har gått
i en vanlig barnehage sammen med hørende barn, likevel får
problemer medmangelfull begrepsforståelse og et begrenset
vokabular i forhold til jevnaldrende barn når de kommer til
fjerde eller femte klasse i skolen.
VILKÅRFORSAMHANDLING
Kristoffersen har lagt vekt på å finne ut hva somkjennetegner
betingelsene for samhandling for hørselshemmede barn i ulike
sammenhenger somharmed kommunikasjon og presentasjon
av tekster å gjøre. Hvordan har inkludering av hørselshemmede
sammen med hørende barn i barnehagen egentlig fungert?
Forskningmed et sosiokulturelt perspektiv på
litterasitet
,
hvor samhandling gir grunnlag for læring og utvikling, er det
lite av, også internasjonalt. Kunnskap om hva som kreves for
at hørselshemmede barn skal kunne delta, og hvilke faktorer
som er med på å skape vilkår for samhandling og fellesskap,
er etter hennes mening viktig for å kunne legge til rette for et
inkluderende læringsmiljø for alle barn.
Med begrepet
litterasitet
mener Kristoffersen det å være
involvert i en sosial sammenheng i en skriftlig eller muntlig
tekst.
–Det kan dreie seg omsamtaler rundt en tekst, introduksjon
til bokstaver og barns egne måter å skrive på, sier hun.
Ann-Elise Kristoffersen (Lise.Kristoffersen@
statped.no) er leder av fagavdeling hørsel
ved Statped sørøst i Oslo og har nylig tatt
en doktorgrad som viser at barnehagebarn
med hørselshemminger trenger ansatte med
kompetanse i visuell tilrettelegging og visuell
kommunikasjon: – Bare slik kan barnehagen
utvikle et læringsmiljø som gir muligheter
for samhandling og deltaking for alle barn
i barnehagens aktiviteter og hendelser.
første steg nr
3
|
2014
|
21
