ET MØTE MED
NINNI SANDVIK
det ble et obligatorisk emne lagt inn i det andre studieåret. Vi
hadde allerede etablert en fordypningsenhet;
Småbarnsstu-
dier
. Alt dette ble lagt merke til, og folk med interesse for de
yngste barna begynte å søke stillinger vedHiØ. Disse engasjerte
og kompetente nykommerne bidro til å etablere et miljø som
ble avgjørende for at vi i dag kan tilby et masterstudium i
barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap, sier Sandvik.
Hun og kollegene Nina Johannessen, Ann Sofi Larsen,
MetteRøeNyhus, BenteUlla og Liselott Olsson (sistnevnte fra
Södertörns högskola) er ellers i gangmedå skrive enny bokom
læring. Der prøver de læringsbegrepet ved hjelp av filosofer og
tenkeresomEmmanuel Levinas,HannahArendt,KarenBarad,
Michel Foucault og Gilles Deleuze. I sin artikkel viser Sandvik
blant annet til denamerikanskepsykologenAlisonGopniksom
snakker om det hun kaller barns
lanterne
oppmerksomhet, i
motsetning til voksnes
spotlight
oppmerksomhet.Gopniksier at
visst kansmåbarnkonsentrereseg,mendeharvanskeligere for å
sjalteut det somkanvisesegåværeviktig. Voksnesjalter lettere
ut det vi tror er «uviktig», men dermed går vi også glipp avmye.
ÅLÆREAVBARNA
– Det er stor interesse for våre tilbud som angår pedagogisk
arbeid med de minste i barnehagen, sier Sandvik. – De stu-
dentene sombenytter seg av tilbudet, vil etterminmening ha
gode forutsetninger for å gjøre en god jobb, gitt at barnehagen
ellers har de tilstrekkelige ressursene. Når alle førskole-
lærer-/barnehagelærerstudenter fra HiØ har ti studiepoeng
i småbarnspedagogikk med seg i bagasjen, så har de noe som
kanskje ikke alle andre studenter har. Ti studiepoeng er ikke
mye, men det representerer i detminste
noe
spesialkunnskap
om null- til treåringene.
– Vi har i mange år hatt et prosjekt kalt
Arena for utforsk-
ning
, fortsetter hun, – som Nina Johannessen og jeg startet
opp. Vi begynte med å invitere småbarn fra praksisbarne-
hagene våre inn til oss, og her hadde studentene forberedt
ulike rom/arenaer som barna kunne utforske. Poenget var at
studentene ikke skulle ha ferdige opplegg, de skulle befinne seg,
som vi sa,
i mellomrommet
mellom det aktive og det passive.
Studentene skulle forholde seg avventende, de skulle observere
hva barna syntes var interessant, hvordan barna samarbeidet
og forhandlet seg imellom, og så videre. Ideen var at studenter
og høgskoleansatte skulle lære av barna!
Prosjektet eksisterer fremdeles, men nå er det flyttet ut i
de enkelte praksisbarnehagene.
BARNEHAGEVS. SKOLE
Norske politikere nå til dags kan antakelig ikke beskyldes for
manglende interesse for barnehagen, men interessen er ikke
viet barnehagen somsådan, men springer ut av opptatthet av
noe helt annet, nemlig videregående skole.
Sandvik viser til Østfold fylkeskommune og fylkeskommu-
nens tenkning slik den kommer til uttrykk gjennom arbeidet
med strategiplanen
Utdanning 2050
. Hermener hun å kunne
se den tenkningen somdominerer hosmyndighetene generelt:
Barndom og barnehage blir ikke sett på som verdifullt i seg
selv. Barn blir sett på som
human becomings
i stedet for som
human beings
. Dermed skal barnehagen redde detmeste, uten
kritiske spørsmål til omdette er den riktigemåten å gjøre det
på, eller om det i det hele tatt lar seg gjøre.
FLUVS. BLU
Førskolelærerutdanning (FLU) er historie – nå er det barne-
hagelærerutdanning (BLU) somgjelder (se blant annet repor-
tasje i Første steg nr. 2 for mai/juni).
– Jeg ser at overgangen til BLU krever mye arbeid, sier
Sandvik. – Det
må
ta mye tid når faglærere fra ulike fag skal
arbeide sammen.
– Samtidig har vi erfaringer med å la lærere fra RLE
Ninni Sandvik er moderat optimist når det gjelder overgangen fra FLU
til BLU. Lærere fra forskjellige fag skal lære å samarbeide i tillit med
hverandre, med rom for kritiske synspunkter fra kolleger fra andre fag
enn deres eget, og det vil kreve tid og arbeid: - Dette er en utfordring ved
BLU, men det kan også bli BLUs styrke.
30
|
første steg nr
3
|
2014
