en kommer nokså likt ut sommed dagens
ordning. PBL foreslår i tillegg en indivi-
duell kompensasjonsordning som skal
dekke opp for tapet for de som kommer
negativt ut.
Dette ser ved første øyekast greit ut,
noen vil vinne og de som taper får dette
kompensert. Det gjelder dagens ansatte.
Hvordan dette vil virke videre framover,
er en annen sak. I barnehagesektoren er
det en stor andel som er innom i deler
av yrkeslivet, og en mindre andel som
står hele løpet ut innen sektoren. Da vil
effekten variere med hvor lenge en er
inne i sektoren, og hvilken inntekt en
da vil ha.
Konsulentfirmaet Actecan har gjort
en beregning for Utdanningsforbundet
(notat fra Actecan av 13.06.2014) hvor
de gjennomgår PBLs tall. De peker på
at PBL har regnet ut fra en forventet
avkastning på 7,3 prosent per år, avtrap-
pet til 6 prosent i utbetalingsperioden.
Dette anses urealistisk høyt. Ved en
forutsetning på 5,3 prosent finner de at
så godt som alle vil tape på overgang til
innskuddspensjon.
Her har Actecan et viktig poeng.
Forutsetningene til PBL er basert på
historisk avkastning målt dels de siste
tre år, dels de siste fem år, og dels de
siste ti år. Faktisk utvikling viser økende
avkastning i perioden framtil 2007, så en
nedgang til 2009, og deretter en økning
fram til i dag (målt høsten 2013). Tiårs-
perioden får dermed to oppganger og en
nedgang, og tilsvarer å måle en vekst-
fase alene. Også fem- og treårssnittet er
utelukkende tatt i en vekstkonjunktur.
Det er få fagmiljøer somnå tror at disse
vekstkonjunkturene vil fortsette med
uforminsket styrke.
Det er rimelig å tro at en del parame-
tre i PBLs utspill var satt opp med en
forhandlingsmargin. Så langt kom en
aldri. Det er prinsippenemer enn detal-
jene i ordningen somer tvistepunktene
nå når oppgjøret går til megling
HVORFORKOMMER
DETTEOPPNÅ?
De senere årene har stadig flere virk-
somheter gått over fra ytelsespensjon
til innskuddspensjon. Som regel har
det skjedd som en bedriftsbeslutning
ut fra arbeidsgivers styringsrett. Det
er ikke så vanlig at tjenestepensjoner
i private virksomheter er regulert i
tariffavtaler, slik det er i store deler av
barnehagesektoren.
Det er i stor grad endringer i finans-
markedene som er forklaringen på at
mange bedrifter kunne levemed ytelses-
ordninger tidligere, men nå vil over på
innskuddspensjon. I periodermed større
stabilitet i finansmarkedene kunne en
regne med en tilnærmet stabil avkast-
ning på pensjonskapitalen som ville gi
en forutsigbar premieinnbetaling også
for ytelsespensjonen. Risikoen var ikke
større enn at både forsikringsselskapene
og bedriftene kunne håndtere dette. Når
avkastningen faller, kommer det krav
om ekstrainnbetaling av premier, noe
bedriftene forståelig nok misliker.
Her er det ikke bare finansmarkedene
som endrer seg. Det gjør også myndig-
hetenes tiltak.
For å sikre at det settes av nokmidler
til de framtidige pensjonsforpliktelser,
fastlegger Finanstilsynet en grunnlags-
rente for ytelsespensjon. Det er denne
renten som skal brukes i beregningene
av hvor store premiereserver det er
behov for. Finanstilsynet har flere gan-
ger de siste årene satt denne grunnlags-
renten så lavt at Finansdepartementet
har overprøvd tilsynet og satt den noe
høyere enn tilsynet har ønsket. Like fullt
har grunnlagsrenten også etter departe-
mentets inngripen ligget så lavt at det
har medført store ekstrainnbetalinger
fra bedriftenes side. I år har departe-
mentet akseptert tilsynets oppleggmed
ytterligere reduksjon i grunnlagsrenten,
noe som gir økte ekstrakostnader for
bedriftene.
Erik Orskaug i Unio kommenterer
dette i et innlegg i Dagens næringsliv
29. juli i år. Han spør om dette er en del
av en politikk som tar sikte på å utra-
dere ytelsespensjoner fullstendig. Han
påpeker videre at dagens lave rentenivå
neppe er en god prognose for avkast-
ningen opp til 40 år framover. Det er en
så lang horisont en bør ha når en skal
avveie kapitalbehovet for de framtidige
pensjonsforpliktelsene.
HVANÅ?
Det er endringer i markedet og i poli-
tiske tiltak som nå gjør at de fleste
bedrifter med ytelsespensjon ønsker å
komme ut av disse ordningene og over
til innskuddspensjon. Det er riktig som
Utdanningsforbundet sier at kostnadene
med dagens ytelsespensjon er lavere for
de private barnehagene enn for kom-
munene. Så har da også kommunenes
pensjonskostnader økt markert de
siste årene. Kommunaldepartementet
fastsetter årlig den avkastningsraten
kommunene skal bruke i sine regn-
skapsavsetninger. Den sterke økningen
i kommunenes pensjonsutgifter er en
viktig årsak til dårlig kommuneøkonomi.
Kommunene kan ikke løpe fra dette slik
de private barnehagene nå vil gjøre.
Banklovkommisjonen har de siste
årene levert en rekke innstillinger om
hvordan tjenestepensjonen kan tilpasses
endringene i folketrygden. Det er blant
annet innført en lovfestetrett til fleksi-
bel uttaksdato også for tjenestepensjon.
Det er videre etablert et nytt produkt,
basert på enny Lov omtjenestepensjon,
somåpner formellomløsningermellom
ytelses- og innskuddspensjoner.
Det kommisjonen så langt ikke har
gjort, er å foreslå tilpasninger for dagens
ytelsesordninger. Holdningen til kom-
misjonens flertall har vært at dette er
på vei ut. Mindretallet, fagorganisa
sjonenes representanter, har dissen-
tert. De har bedt regjeringen å pålegge
kommisjonen å gjøre en slik utredning
også for ytelsespensjonenes del. Der har
regjeringen gjort, og kommisjonen reg-
ner med å legge fram en slik utredning
senere i år.
Det er svært forståelig at organisa-
sjonene gjør alt de kan for å forhindre
at barnehagesektoren går over til
innskuddspensjon i forkant av denne
utredningen. Det er en viktig sak omdet
også framover skal være mulig å ha en
tjenestepensjon i privat sektor som gir
en forutsigbar pensjon.
første steg nr
3
|
2014
|
35
