KRONIKK
Når den profesjonelles
autonomi settes under press
Kronikkforfatteren tar for seg barnehagelærerne og
profesjonskampen, og hva hanmener må til for at
barnehagelærerne skal kunne vinne fram. Dette handler
blant annet ombetydningen av å kunne framstå som
profesjonelle fagfolk, i full tillit til egne kunnskaper
og egen kompetanse.
En profesjon i dagens samfunn er noe
annet enn hva den en gang var. Det har
skjedd mye siden den gangen legene,
juristene og prestene hadde enerett
på profesjonsbegrepet på 1700- og
1800-tallet. I dag har vi et mangfold av
yrkesgrupper sombåde av omverdenen
og av gruppene selv anses som profe-
sjonelle (Slagstad 2008). Men mens
de gamle og vel etablerte profesjonene
har status i kraft av seg selv, ser det ut
til at de nyere profesjonene stadig må
kjempe for å markere seg og styrke sin
status og autoritet som profesjonell
yrkesgruppe. Dette gjelder ikke minst
for barnehagelærerne.
Autonomi
er ett av flere sentrale
kjennetegn ved en profesjon, og for
barnehagelærerne har spørsmålet om
autonomi nettopp vært et kjernepunkt
i profesjonskampen. Autonomien har
de tilegnet seg gjennom blant annet
vektlegging av utdanning, og ved å opp-
arbeide seg en felles, gjeldende kunn-
skapsbase å handle ut i fra – noe som
ifølgeToraKorsvold har vært viktig helt
fra barnehagebevegelsens start (Kors-
vold 2005). Samtidig har det hele veien
vært nødvendig for barnehagelærerne
å inngå allianser og ha støttespillere;
førstmed barnevernet, sidenmed lærer-
standen og det pedagogiske høgskole-
systemet. Denne strategien har vært
avgjørende for å komme ditman er i dag,
men har også utgjort en risiko i forhold
til det å kunne ta vare på egenarten og
den profesjonelle barnehagepedagogiske
kunnskapsbasen (Korsvold, 2005).
Risikoen for å tape seg selv av syne
vil alltid være til stede i allianser, og
autonomien utsettes for press. At kref-
ter fra forskjellige hold i samfunnet
mener noe om barnehagens mandat,
ser vi nesten daglig i nyhetsbildet, og
profesjonen er nødt til å forholde seg
til dette. Det er kanskje mer enn noen
gang viktig at fagmiljøene spør seg hvem
de ønsker skal bestemme retningen for
hvordan barnehagen skal utvikle seg.
Hvem skal definere hva som er kvalitet
i barnehagen? Hva slags strategier skal
barnehagelærerne velge for å verne sin
profesjonelle rett til autonomi?
ETHISTORISKPERSPEKTIV
For bedre å forstå den profesjonsstri-
den som preger yrket i dag, kan vi rette
blikketmot barnehagelærernes historie.
Sammenlignet med de opprinnelige
modellprofesjonene er dette en ung
yrkesgruppe med en kort utdannings-
historikk. De første norske barnehage-
lærerinnene ble utdannet ved Barne-
vernsakademiet i Oslo på 1930-tallet.
Utdanningen var først og fremst
basert på omsorgs- og familiemessige
formål, forankret i Fröbelpedagogikkens
vinkling mot kvinnelig omsorg, huslige
sysler og hagearbeid sammen med lek,
skapende og estetiske emner. Dette
moderlige perspektivet ga barnehageyr-
ket posisjon som en akseptert mulig-
het for kvinner til å få seg utdanning
og arbeid (Jansen 2006). Når Amitai
Etzioni på slutten av 1960-tallet brukte
begrepet
semiprofesjoner
om grupper
som var kommet halvveis i kampen for
Kronikkforfatteren
JOSTEINØSTMOEN
er faglig leder i
Møllefossen barnehage AS på Vestfossen
i Buskerud, og i tillegg masterstudent i
barnehagepedagogikk og profesjons-
kunnskap ved Høgskolen i Buskerud og
Vestfold (privat foto).
40
|
første steg nr
3
|
2014
