når den norske barnehagens sosial-
pedagogiske tradisjon noe senere i
Sos.
mob.meldinga
angripes: «Barnehagen er
ikke lenger bare et omsorgstilbud, men
en viktig første del i utdanningsløpet
som kan redusere sosiale forskjeller og
sikre tidlig innsats for barn somtrenger
det.» (Ok, 2013a:7)
For det er jo nettopp dette som er
konklusjonen til Havnes og Mogstad
– at det bortimot totalt
uregulerte
barne-
hagetilbudet på 1970-tallet (les: norsk
barnehages sosialpedagogiske tradisjon)
både har skapt sosial utjevning og mer
likestilling mellom kjønnene (Havnes
og Mogstad, 2009:39).
UTENREFERANSER!
I Prosjekt Oalobarnehagens mandat
vises det til at «frafallet i Osloskolen er
en utfordring», og at «forskning tyder på
at frafall senere i utdanningsløpet kan
skyldes svake språkferdigheter allerede
i førskolealder» (Ok, 2011:3). I tillegg til
dette påstås det også på Prosjekt Oslo-
barnehagens nettsider at «norskferdig-
heter ved skolestart bestemmer 40%av
resultatene ved avgangseksamen» (Ok,
2013c).
Dessverre har man ikke tatt seg
bryet med å referere til kilden for dette
utsagnet, men jeg fant det gjengitt i
forelesningsfoilene til Unni Espenakk
ogMargaret Klepstad Færevaag (begge
medlemmer av TRAS-gruppen), brukt
i Statpeds TRAS-kurs som alle ansatte
i Oslos kommunale barnehager har
måttet gå på (Espenakk og Færevaag,
2014:foil 4). Dette brakte meg videre til
Statpeds nettsider (2014) der påstanden
gjentas, men nå med referanse til Åse
Kari H. Wagner og Jørgen Frost (også
begge dissemedlemmer avTRAS-grup-
pen). Etter noen søk kom jeg frem til en
artikkel de to har publisert på nettstedet
forebygging.no
(en kunnskapsbase for
rusforebyggende og helsefremmende
arbeid).
Wagner og Frost (2012) skriver: «Vi
vet i dag fra anerkjent forskning at de
språklige forutsetningene barn har når
de begynner i 1. klasse, bestemmer 40%
av resultatet på deres avgangseksamen.»
Men det finnes ingen kildehenvisning!
Jeg kontaktetWagner og Frost for hjelp
til å finne studien de støtter seg til, men
svaret jeg fikk var forstemmende –Wag-
ner og Frost
har ingen
referanse til den
«anerkjente forskningen», utover å
tro
at det gjelder ennorsk studie de har lest
om i Aftenposten.
Tendensiøse sammenhenger:
Selv om
det med rette kan sås tvil omdette siste
«forskningsfunnet», er det liten grunn
til å betvile at det kan finnes statistiske
sammenhenger mellom tidlig språklig
fungering og senere vellykkethet i skole
og arbeidsliv. Men overdreven tro på at
slike sammenhenger kan
styres
, sauset
sammenmed det stadig gjentatte faktum
at omtrent 25 prosent av førsteklas-
singene i Oslo har behov for særskilt
norskopplæring, skaper en feilslutning:
Det at ikke alle barn i Oslo kan norsk
ved skolestart, betyr ikke automatisk
at
ingen
i barnehagene er i stand til å
oppdage demfor å arbeide for å fremme
norsktilegnelsen deres.
Det som legges for dagen er en over-
dreven tro på at språkkartlegging (det
å «finne» de barna som ikke kan norsk)
vil løse problemene, uten å ta inno-
ver seg helt andre utfordringer
som ligger i det å skape gode
språkmiljøer i hardt pressete
barnehager med mange barn
av ulike nasjonaliteter. Så stor
er faktisk troen på språkkartleg-
gingens mirakuløse virkninger at
en i
Læringsmeldinga
ønsker å se
innføringen av Prosjekt Oslobarne-
hagens språktiltak «i sammenheng
med byrådetsmål omat innen 2015 skal
90%av elevene i Oslo-skolen fullføre og
bestå videregående opplæring»
(Ok, 2012a:3). Det er hermed
satt inn et helt nytt gir i «tidlig
innsats»-retorikken – ventes
det nå effekter av barnehagens
arbeid i 2014 på 2015-gjennom-
strømmingen i videregående
skole?
KARTLEGGINGSPREMISSET
ERLAGT
Lite, om overhodet noe, av forskningen
som Prosjekt Oslobarnehagen «bygger
på», peker i retning av at en
må
kartlegge
barns språkutvikling. Det legges likevel,
omenn implisitt, et premiss somfortel-
ler oss at det ikke kan arbeides godtmed
språk i barnehagen uten kartlegging, og
at barnehagelærere tydeligvis ikke kan
oppdage barn som strever uten bruk
av kartleggingsverktøy. Det blir også
vanskelig å kritisere dette, fordi ønsket
om å se på
andre
muligheter enn det å
kartlegge barns ferdigheter over en lav
sko gjerne møtes med en holdning om
atman nær sagt ønsker barna vondt om
man er i mot å arbeide på denne måten.
Eller somJanMossige, spesialpsyko-
log vedBredtvet kompetansesenter (der
flere av de ansatte har vært delaktige
i utviklingen av TRAS), uttrykte det i
forbindelse med motstanden mot kart-
leggingstiltaket som ble lagt for dagen
i Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009)
Kvalitet i barnehagen
: «Noenmennesker
har til ogmed gått aktivt ut for å hindre at
barnmed spesi kke språkvansker skal få
den hjelpen de sårt trenger. Disse men-
