i både barnehage og skole. Trivsel fram-
står somen del av institusjonenes basis
og er noe langt mer en kos. Det blir en
forutsetning for lek, utvikling og læring.
Det samme gjør begrepene
sosiale
relasjoner
og
autoritet
. Ingen vellykket
karakterdannelse uten gode autorative
voksne som er seg bevisst verdien av
sosiale relasjoner. Bokas drøftinger av
forholdetmellomautoritet og autoritær
innen rammen av det som omtales som
det pedagogiske paradoks der vi bådemå
underlegge oss en autoritet og frigjøre
oss fra den samme autoriteten, er viktig
og spennende lesing. Utdanningen skal
både føre oss inn i kulturarven, samtidig
som vi skal kunne stille oss kritiske til
den samme kulturarven. Vi skal vite at
det finnes alternativer. Det er dette som
ligger i at karakter forutsetter autoritet,
menmotsetter seg det autoritære. Også
her ser vi sammenhengenmellom form
og innhold.
Med dette som utgangspunkt argu-
menteres det sterkt mot det forfatteren
betrakter som en av dagens utviklings-
trender: effektivisering av barndommen,
der barndommenmåles ut fra et ensidig
framtidig voksenliv og der barndom-
mens egenverdi tones kraftig ned med
det resultat at barnehagen og skolen
oversvømmes av tester, kartlegginger
og prøver i voksenlivets tjeneste. Deri-
mot argumenteres det tilsvarende sterkt
for medbestemmelse, lek, forpliktelse,
utholdenhet, gjensidighet og voksne
autoritetermed tid og forståelse for barn
og barndommens egenverdi.
UTFORDRERLESEREN
Med dette som ballast tas vi med på en
reise i utfordringer knyttet til familie,
barnehage, skole og fritid. Dette er en
spennende reise. Du blir som leser invi-
tert til å forholde deg til teksten, til de
synspunkter forfatteren forfekter. Du
må som leser ta stilling til blant annet
følgende:
– Hvilke verdier står du for som
oppdrager?
– Hva tenker du om barndom?
– Hvordan møter du barn og unge?
Kort omspråket i boka. Forfatterens
språk er både lettfattelig og engasjert.
Det er en bok uten lange kronglete set-
ninger og utilgjengelige faguttrykk. Det
er en bok som tar på alvor at målgruppa
er studenter, praktiserende lærere og
barnehagelærere. Altfor ofte har denne
type bøker et språk preget av en akade-
misk fagterminologi mer rettet innmot
universitetskollegaen enn praktikeren.
Boka er skrevet i en dansk kontekst og
henviser til danske forhold og hendelser.
Likevel er dette en bok som er like rele-
vant i Norge. Temaet er internasjonalt.
Den interesserte bør ikke la seg skremme
av at den er skrevet på dansk – etter få
siders lesning har du glemt det!
Men skal boka oversettes til norsk,
noe jeg likevel håper den blir, bør tek-
sten tilpasses norske forhold med nor-
ske eksempler. For eksempel bør det
noe med om formålsparagrafene for
barnehage og skole.
Forfatteren kan med stort utbytte
også gjøre seg kjent med boken
Angsten
for oppdragelsen
(av Per Bjørn Foros og
Arne Johan Vetlesen, Universitetsfor-
laget 2012) som vil kunne være et godt
grunnlag for en videre tilpasning til den
norske konteksten.
Boka kunne med fordel hatt noen
refleksjonsspørsmål underveis, for
eksempel etter hvert kapittel. Det ville
styrket dialogen med leseren.
Per Schultz Jørgensen har skrevet
en bok som utfordrer leseren, men
den som leser boka, vil sitte igjen
med mange inntrykk til refleksjon
og ettertanke om spørsmål som
er særdeles viktige for oss selv og
for våre barn, sett i forhold til den
politiske praksis vi utsettes for
(foto: Arne Solli).
første steg nr
3
|
2014
|
57
