Er ikke en logisk følge av denne
rapporteringspraksisen at den enkelte
barnehage
må
rapportere flere TRAS-
kartlegginger enn antall barn de
avleverer til skolenmed behov for vedtak
om særskilt norskopplæring? Dette for
å unngå å se ut som en barnehage som
overser noen og dermed er av dårlig
kvalitet.
FORDUMMENDEKVALITETS-
STYRINGVS. PROFESJONELL
PEDAGOGISKPRAKSIS
Til slutt er det nødvendig å gjenta og
understreke at kvalitetsstyringsiveren
i Prosjekt Oslobarnehagen er på kolli-
sjonskurs med nasjonal lovgivning og
dertil hørende forståelse for at frihet til
utøvelse av profesjonelt skjønn i peda-
gogisk arbeid er avgjørende.
I
Språkstandarden
står det at «Oslo
kommune har bestemt at alle kom-
munale barnehager skal bruke obser-
vasjonsverktøyet TRAS for barn etter
fylte 2 år» (Ok, 2013b:4). Det henvises til
Utdanningsdirektoratets (Udir) veileder
Språk i barnehagen – mye mer enn bare
prat
, der Oslo kommunemener det står
at «barnehageeier kan velge verktøy
og metoder i arbeidet med språk» (Ok,
2013b:17). Men det som faktisk står i
Udirs veileder (2013), er at «barnehage-
eieren har ansvaret for kvaliteten på
tilbudet i barnehagen. I dette ligger
muligheten til å velge verktøy og meto-
der i arbeidet med språk og ansvaret
for at personalet har eller eventuelt får
nødvendig kunnskap og kompetanse og
tid til å sikre kvaliteten» (:39).
Om disse setningene i seg selv betyr
at eier har rett til å overstyre friheten
til å utøve profesjonelt pedagogisk
skjønn, eller om det snarere betyr at
eier har ansvaret for atman i den enkelte
barnehagen har mulighet til å velge
om
og
hvilke
verktøy og metoder som skal
brukes, kan være et tolkningsspørsmål.
Men omman i Prosjekt Oslobarnehagen
hadde valgt å forholde seg til
resten
av
Udirs språkveileder, og ikke minst til
rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver, ville en trolig landet på noe
annet enn TRAS sommetodetvang.
I rammeplanen står det: «Den enkelte
barnehage står fritt til å velge metoder
og omfang ut fra lokale forutsetninger
og behov.» (KD, 2011a:53) Den enkelte
barnehage må her forstås som den
enheten barnehagebarnet befinner seg
i
(ingen barn går i Oslobarnehagen, de
går i eksempelvis Grindbakken eller
Margarinfabrikken barnehage).
At den enkelte barnehage ikke kan
defineres som«barnehageeieren», kom-
mer tydelig frem i rammeplanens inn-
ledning der det står at planen retter seg
mot (blant andre): «Barnehageeiere […]
somhar ansvar for at
den enkelte barne-
hage
har de nødvendige rammebetingel-
ser» (:5, min utheving) – barnehagen og
barnehageeier ermed andre ord to
ulike
størrelser.
Udirs språkveileder henviser for
øvrig også til Ekspertutvalget som sier
at ingen av språkkartleggingsverktøyene
kanmøte allemålgrupper og behov. «Det
er derfor viktig at
pedagogen
kjenner
flere ulike verktøy og derigjennomhar et
bredt spekter å velge blant somgrunnlag
for å
velge
det somermest hensiktsmes-
sig
i hvert enkelt tilfelle.
» (Udir, 2013:45,
mine uthevinger.)
«Når
pedagogen
har planer om å
benytte et observasjonsskjema, må han
eller hun gjøre seg kjent med
ulike
skje-
maer, finne ut hva som er formålet med
hvert av dem, og deretter
velge
et skjema
som er formålstjenlig med tanke på
det
aktuelle barnet.
» (:46, mine uthevinger.)
Det ermed andre ord svært vanskelig
å finne noe som helst belegg for at en
barnehageeier skal kunne styre at
bestemte verktøy
skal
brukes i den
enkelte barnehage, av den enkelte peda-
gog og på det enkelte barn. Dessverre er
ikke dette noe Prosjekt Oslobarnehagen
ser ut til å bry seg nevneverdig om i sin
iver etter å styre på tvers av nasjonal
lovgivning og veiledning. Så kom ikke
og si at språkkartlegging bare er et faglig
spørsmål i prosjektOslobarnehagen. Det
er politikk!Ogønsket omådrive fordum-
mende «kvalitetsstyring», istedenfor å
fremmeutviklingenavprofesjonelt peda-
gogisk arbeid, sitter tydeligvis hardt i!
LITTERATURLISTE
(alle dokumenter er lastet ned 2.8.2014)
Espenakk
, U. og Færevaag, M. K. (2014). TRAS –
observasjon i daglig samspill – finnes under linken
«En dags kurset omTRAS» på Oslobarnehagens
nettsider
Hauglie
, A. (2014, 5. februar). Oslobarnehagene
satser på språk. Klassekampen (lagt ut på byrådets
nettsider)
Havnes
, T. og Mogstad, M. (2009). No Child Left
Behind. Universal Child Care and Children’s Long-
Run Outcomes
.
KD
(2011a). Rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver.
KD
(2011b). Vurdering av verktøy som brukes til
å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rap-
port fra Ekspertutvalg nedsatt av KD 2010/2011
.
Mossige
, J (2010, 20. april). Hvorfor er kunnskap
skadelig? Klassekampen (teksten finnes ikke på
nett).
Ok
(2010a). Prosjektleder, toårig engasjement
(stillingsannonse).
Ok
(2010b). Oslo-barnehagen 2011: Kvalitetsløft
for barnas beste
.
Ok
(2011). Prosjektmandat «Oslobarnehagen».
Ok
(2012). Bystyremelding nr. 1/2012 Oslobarne-
hagen: Økt kvalitet og styrket læringsarena.
Ok
(2013a). Bystyremelding nr. 1/2013 Byrådets
strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og
skole.
Ok
(2013b). Oslostandard for Systematisk opp-
følging av barns språkutvikling.
Ok
(2013c). Språkarbeid og barns språkutvikling
og Språkkartlegging (informasjonsbrosjyre).
Ok
(2014). Prosjekt Oslobarnehagen: Styrket
kvalitet og læringsarena (nettside).
Ok
(udat.).
Språkløftet. Sluttrapport frå Utdan-
ningsetaten i Oslo kommune.
Statped
(2014). 3000 barnehageansatte på skole-
benken (nettside).
Udir
(2013). Språk i barnehagen. Mye mer enn
bare prat
.
Wagner
, Å. K. H. og Frost, J. (2012). Stigen og
edderkoppen – om det å kunne bygge bro mellom
teoretiske oppfatninger av læring og utvikling
.
Ødegaard
, T. (2013, 4. oktober). Det skal ikke gå an
å gå i barnehagen uten å lære norsk. Aftenposten
første steg nr
3
|
2014
|
51
