lunde. De siste tiårene har vi vært på vei
bort fra dette idealet (definitivt ikke noe
ideal lenger), samfunnet har i stor fart
blitt preget av norm- og tradisjonsopp-
løsning, med individet i høysetet. Nå
er målet at barnet skal lære å navigere
i livet på selvstendig vis ogmed et kritisk
blikk. Noe langt fra alle mestrer.
– Individet i det tradisjons- og
normsvekkede samfunnet er blitt over-
latt til markedet, til idoldyrkingen, og til
sin egen angst, sier Schultz Jørgensen,
somogså er professor i sosialpsykologi.
–Nesten enfiredel av ossmodernemen-
nesker lider under problemer som gir
demangst eller angstsymptomer. Dette
gir seg blant annet utslag i at ungemen-
nesker faller ut av utdanningssystemet.
Den generelle vantrivselen er stor, og
derfor har de som har mulighet til å
gjøre det – førskolelærerne, barnehage-
lærerne–enkolossal utfordring i åkunne
gi barn det de trenger avmoralsk ballast
til støtte for den videre livsseilasen.
Noe viktig barnehagen kan gjøre, er
å gi barna anerkjennelse – anerkjen-
nelse er, understreker han, et av de store
ordene i pedagogikken.
–Selv omanerkjennelse er svært vik-
tig, vil jeg imidlertid tilføye at anerkjen-
nelse ikke må tildeles vilkårsløst. Aner-
kjennelse er ikke en «roseklubb». Barna
skal involveres i barnehagens gjøremål,
de skal fåoppgaver somde får ansvaret for
å løse, og det er først når barna opplever
at de klarer å leve opp til det ansvaret de
er blitt pålagt, at de også får belønning i
formav anerkjennelse, sier han.
DETAUTONOMEMENNESKET
Heller enn det selvtilstrekkelige indi-
videt vil Schultz Jørgensen ha det
selvstendige, autonome mennesket:
– Autonomi er troen på at jeg kan, og
jeg påtar meg ansvaret for det jeg gjør.
Autonomi er et moralsk begrep, idet
autonomi er personens overtakelse av
ansvaret for seg selv. Denne autonomien
grunnlegges etter min mening best i
barnehagen, og her vil innsiktsfulle og
reflekterte førskole- og barnehagelærere
somsermulighetene, kunne utrettemye
til barnas beste.
Han ser det slik at oppdragelse
handler om å gi barnet oppgaver som
byr på motstand som det koster strev å
overvinne. Etter hvert, med veiledning
og passe med hjelp, klarer barnet etter
hvert å overvinnemotstanden og til slutt
ta styringen over det som skal gjøres
for å løse oppgaven. Kanskje må barnet
samarbeide med andre barn underveis,
men også et vellykket samarbeid fordrer
selvstendighet.
–Målet er det autonomemennesket,
og selvstendighet er grunnelementet i
danningsprosessen, fastslår han. –Sam-
tidig må balansenmellom fellesskap og
selvstendighet ivaretas, selvstendighet
vil alltidmåtte utfolde seg innenfor gitte
normer, for eksempel barnehagens nor-
mer.
AS/tekst og foto
(Bla videre og les Per Schultz Jørgensens kro-
nikk
Barnet i systemets tjeneste
, samt Per
Arnebergs anmeldelse av Schultz Jørgensens
bok
Styrk dit barns karakter – et forsvar for
børn, barndom og karakterdannelse
.)
Per Schultz Jørgensen (81!),
tidligere Barneombud,
er like opptatt av barns
rettigheter og levekår som
noen gang før. Bildet er tatt
like ved Paludans bokkafé
i Københavns Fiolstræde,
der intervjuet fant sted.
Som ung universitetsansatt
hadde Schultz Jørgensen
kontor i det som en gang
var Ludvig Holbergs stall!
første steg nr
3
|
2014
|
53
