Det er barnehagen som har
de storemulighetene
Per Schultz Jørgensen, tidligere Barneombud i Danmark,
tenderer til åmene at barnehagen er blitt viktigere for
barnets utvikling, modning og karakterdanning enn det
foreldrene harmulighet til å være i et samfunn somi
sterkere og sterkere grad preges av individuell konkurranse.
Vår tids barn oppholder seg i barne-
hagen størstedelen av sin våkne tid,
det er i barnehagen de tilbringer en
stor del av oppveksten sin. Derfor er
barnehagensmulighet til å prege barnas
utvikling, modning og karakterdanning
ofte større enn foreldrenes, mener Per
Schultz Jørgensen. Han viser til at det
er i barnehagen barn lærer å samhandle
med hverandre, de lærer å bygge innbyr-
des fellesskap ogmiljøer, de konkurrerer
med hverandre og de hjelper og støtter
hverandre. De danner sine karakterer,
man kan se konturene av de mennes-
kene de vil bli senere i livet. Selvfølgelig
skaper foreldrene fundamentet, men
daginstitusjonen bygger huset somstår
på det.
Det tidligere barneombudet, eller
den tidligere formannen for Børnerådet,
som man ville sagt på dansk, mener
barnehagen er blitt desto viktigere i en
tid der politikerne er altfor opptatt av
demålbare resultatene, i formav PISA-
rangeringer, brutto nasjonalprodukt
(BNP) og annet som kan avleses som
mer eller mindre eksakte tall. De satser
imidlertid på feil hest, sier han.
– Mange barnehager legger nå for
tiden opp til at barna skal få undervis-
ning så tidlig som mulig, i språk og til
ogmed imatematikk; de vektleggermed
andre ord oppøving i kognitive ferdig-
heter. Disse barnehagene er på feilspor,
er han overbevist om. – Det viktigste
barnehagene bør konsentrere seg om,
er oppøvingen av barnas ikke-kognitive
ferdigheter, det vil si evnen til å holde
ut og fullføre oppgaver og til å sam-
arbeidemed andre, viktige deler av barns
karakterdanning. Lykkes barnehagen i å
styrke barns ikke-kognitive ferdigheter,
bidrar det til etter hvert å styrke også
deres evne til å være kognitive!
ÅSPØRREKANVÆRE
VIKTIGEREENNÅSVARE
Schultz Jørgensen ser på «jo tidligere,
jo bedre»-tenkningen somen av vår tids
store feilslutninger, og idet han sier det,
har han ikke glemt at etter barnehagen
skal barna til skolen.
– Barnehagens store oppgave er å
ruste barna som mennesker, sosialt og
karaktermessig, ikke ved å drive med
undervisning, noe somhelt kan overlates
til lærerne i skolen, men ved å legge til
rette for læring, det vil si gjennom å la
barna få samle erfaringer og å ta sine
erfaringer i bruk. Vi tror det gjelder å
lære barna å svare på spørsmål, men
jeg mener det er viktigere å lære dem
å stille spørsmål! Deri ligger det en
enorm mulighet for barnehagen, for i
barnehagen kan også utsatte barn fra
vanskeligstilte familier få hjelp til å ut-
vikle karaktertrekk som kan motvirke
den sosiale arven som ligger i en vanske-
lig og utsatt familiebakgrunn, sier han.
Schultz Jørgensenmener politikernes
talltenkning i bunn og grunn er kontra-
produktiv, fordi denpolitiske tenkningen
overser balansen i menneskelivet og
dermed også i samfunnet. Han mener
denpolitiske tenkningen reduserermen-
nesket til arbeidskraft somskal gjøre kar-
riere. I tillegg til at dette påskynder fer-
denmot det individualiserte samfunnet,
får også individets selvtilstrekkelighet
større og større spillerom, mens rommet
for empati krymper.
MARKED, IDOLDYRKING
OGANGST
Hvorfor er så dettemed karakterdanning
så viktig?
På 1950- og 1960-tallet var barneopp-
dragelsen forholdsvis autoritær og ofte
sterkt styrt av samfunnets normer og
tradisjoner. Det gjaldt å tilpasse seg, uten
nødvendigvis å tenke for mange selv-
stendige tanker, og gjordeman det, klarte
man seg som regel, i alle fall sånn noen
Mannen
og nøklene
Per Schultz Jørgensen sammenligner
politikernes leting etter løsninger i de
mest mulig eksakt målbare størrel-
senemed følgendeStormP.-anekdote:
En mann ligger på alle fire ute på
gårdsplassen og leter etter noe. En
annenmann spør hva han drivermed.
Mannen på alle fire sier han leter etter
nøklene sine. Den andre spør omhvor
på gårdsplassen han tror han mistet
nøklene.
Nei, svarer han på alle fire, jegmis-
tet deminne i huset, men der er det så
mørkt at jeg ikke kan se demuansett.
52
|
første steg nr
3
|
2014
