sterkere forankring og bedre vilkår for
læringskultur (Mørkeseth 2012, s. 38).
ÅSYNLIGGJØREPRAKSIS
Barnehagelærerne har en formidabel
oppgave i det å synliggjøre den faglige
kvaliteten i arbeidet med barna. Vi kan
ikke forvente at alle de stemmene somlar
seg høre i debatten rundt barnehagene,
og somkanskje er preget av nettopp lek-
mannsforståelsen, skal forstå verdien av
fagpersonalets utøvelse av profesjonelt
skjønn og dømmekraft. Derfor blir det
desto viktigere å sette ord på praksisen
med et godt, balansert fagspråk.
I tillegg til den språklige siden imøtet
med aktørene på barnehagearenaen, kan
det også være hensiktsmessig å bruke
andre, tilgjengelige redskaper for å
nå ut i det offentlige rommet med det
som etter profesjonens egen definisjon
utgjør kvaliteten i barnehagen. Vi har
lenge vært opptatt av dokumentasjon,
ikke minst pedagogisk dokumentasjon
av det indre barnehagelivet. Spørsmålet
er hvor godt barnehagefeltet har lyktes i
å dokumentere denne kvalitetshevingen
utad; hvor gode har vi vært til å synlig-
gjøre virksomheten?
I den digitale verden vi lever i, finnes
det enflora avmuligheter, imassemedi-
ene og på nettsider og blogger. Alt bør
brukes med fornuft og skepsis, men
kanskje er det på tide at barnehagepro-
fesjonen i større grad enn hva som er
tilfelle tør å ta i bruk dette rommet?
UTDANNINGSBASERT
Det hjelper imidlertid lite på trover-
digheten å fronte faget utad hvis man
ikke har en solid forankring i det virke-
lige barnehagelivet. Derfor vil jeg også
påpeke det viktige i at profesjonsutøvel-
sen bygger på en trygg, utdanningsbasert
faglig plattform. Dettemed kvalifisering
basert på utdanning er også et av sær-
trekkene for en profesjon (Smeby 2008),
og gjennom utdanningen tilegner man
seg blant annet fagbegrep og teori som
blir omsatt gjennompraktisering (Togs-
verd & Rothuizen 2012).
Ifølge Esther Nørregård Nielsen i
boken
Pædagoger i skyggen
(2006) kan
det se ut somombarnehagelærerne har
en ekstra utfordring når det gjelder troen
på egen kunnskap. Hun peker på at selv
ommange opplever faglig anerkjennelse,
gjør historien og samfunnsutviklingen
det vanskelig for pedagogene å stole på
egen faglighet. Dette kan i ytterste nega-
tive konsekvens resultere i at lekmanns-
preget og den flate strukturtanken om
at «alle kan jobbe i barnehagen» blir
reprodusert, i stedet for at profesjonens
stilling i samfunnet styrkes (Nørregård-
Nielsen 2006).
ÅKUNNEMØTEALLE SOM
UTFORDRERAUTONOMIEN
Når jeg her argumenterer for at barne-
hagelærerenmå fronte sin faglighet og ta
ansvarforåsynliggjøreinnholdetibarne-
hagen, vil jeg presisere at dette ikke
handler om å miste hovedoppdraget,
barna, av syne. Tvert imot; gjennom et
mer bevisst forhold til hovedoppdraget
vil vi kunne styrke barnas posisjon på
barnehagearenaen og i samfunnet forøv-
rig. Med hovedoppdraget som utgangs-
punkt, handler det omå kunnemøte alle
de forskjellige stemmene i samfunnet
som utfordrer bransjens autonomi.
Det handler om vår kamp for anerkjen-
nelse og omretten til å definere kvalitet
ut fra referanser som er barnehagens
egne, solid forankret i en profesjonell
kunnskapsbase.
Skal vi lykkes, er det en forutset-
ning at vi
vet
hva som er profesjonens
forankring, og at vi har mot til å gi faget
en stemme i samfunnsdebatten. Da blir
det nødvendig å løfte fram og diskutere
hvilke felles, sentrale begreper som
profesjonen skal støtte seg på. Det er
videre nødvendig at fagmiljøene, fra
forsknings- og utdanningsinstitusjoner
til hver enkelt barnehage og hvert enkelt
pedagoghjerte prioriterer dette arbeidet.
Demå ikke begrense seg til bare å utføre,
de må også være med på å undersøke
og utvikle egen profesjon (Togsverd &
Rothuizen 2012).
LITTERATUR:
BFD
. (1995). Rammeplan for barnehagen. Oslo:
Akademika.
BFD
. (2003). Barnehagetilbud til alle – økonomi,
mangfold og valgfrihet (B. St.meld.nr 24). Oslo:
Barne- og familiedepartementet.
Dahlberg
, G., &Moss, P. (2005). Ethics and
politics in early childhood education. London:
RoutledgeFalmer.
Familie-
og forbrukerdepartementet. (1975).
Lov 6. juni 1975 nr. 30 om barnehager m.v. .
Fauske
, H. (2008). Profesjonsforskningens
faser og stridsspørsmål. I A. Molander & L. I.
Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 29-53). Oslo:
Universitetsforlaget.
Henriksen
, C. (2010). Pædagog på egne
præmisser. Børn & unge forskning, 8, 6–9.
Jansen
, T. T. (2006). En lærer underviser –
hva gjør en førskolelærer? I T. T. Jansen, M.
Pettersvold &K. R. Tholin (Red.), Førskolelærer
(s. 27–39). Oslo: Pedagogisk Forum.
Jensen
, R., &Kranmo, A. L. (2010). Å utforske
praksis - barnehagen.: Cappelen DammAkade-
misk Forlag.
Korsvold
, T. (2005). For alle barn. Barnehagens
framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt Forlag.
Kunnskapsdepartementet
. (2009). Kvalitet i
barnehagen (B. St.meld.nr 41). Oslo.
Kunnskapsdepartementet
. (2011). Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver.
Larsen
, A. S. (2010). Dokumentasjonens kraft
til å skape bevegelse og oppmerksomhet. I B.
Aamotsbakken (Red.), Læring og medvirkning
(s. 261–273). Oslo: Universitetsforlaget.
Mørkeseth
, E. I. (2012). Læringskulturer i barne-
hagne i møte mellom «folkelig» oppdragelses-
kultur og førskolelærernes fagkultur. I T. Vist &
M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen.
Flerfaglige forskningsperspektiver. (s. 20-43).
Oslo: Cappelen DammAkademisk.
Nørregård
-Nielsen, E. (2006). Pædagoger
i skyggen. Om børnehagepædagogers kamp
for faglig anerkendelse. Odense: Syddansk
Universitetsforlag.
Slagstad
, R. (2008). Profesjoner og kunnskaps-
regimer. I A. Molander & L. I. Terum
(Red.), Profesjonsstudier (s. 54–68). Oslo:
Universitetsforlaget.
Smeby
, J.-C. (2008). Profesjon og utdanning. I A.
Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier
(s. 87–102). Oslo: Universitetsforlaget.
Solbrekke
, T. D., &Østrem, S. (2011). Profesjons-
utøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskaps-
plikt Nordic Studies in Education, 31(3), 194-209.
Hentet fra
Steinnes
, G. S. (2010). Frå utdanning til yrke.
Førskulelæraren som profesjonell aktør? I T. L.
Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer
– sjansespill og samspill (s. 115–113). Trondheim:
Tapir Akademisk.
Togsverd
, L., & Rothuizen, J. J. (2012). Argumen-
ter for en utviklingsbasert førskolelærerutdan-
ning. Første steg, 1, 50–55.
Togsverd
, L., & Rothuizen, J. J. (2013). Hvordan
uddannes pædagoger. Perspektiver fra et
forskningsprosjekt.
Torjussen
, L. P. S. (2011). Danning, dialektikk,
dialog – Skjervheim og Hellesnes` pedagogiske
danningsfilosofi. I K. Steinsholt & S. Dobson
(Red.), Dannelse. Introduksjon til et ullent
pedagogisk landskap. (s. 143–162). Trondheim:
Tapir Akademisk Forlag.
første steg nr
3
|
2014
|
43
