Økonomispalten
JANMØNNESLAND
er samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk
sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning
og Utdanningsforbundet (foto/© Utdanningsforbundet).
NY PENSJONSORDNING I PRIVATE BARNEHAGER?
Det står omytelsespensjon
eller innskuddspensjon
Innskuddspensjon gir arbeidsgiverne forutsigbare
pensjonskostnader, ytelsespensjon gir arbeidstakerne
forutsigbare pensjonsytelser.
I årets tariffoppgjør mellom fagorgani-
sasjonene og PBL (Private barnehagers
landsforbund) har PBL krevd at en skal
avvikle dagens ytelsesbaserte pensjons-
ordning og gå over til en innskuddsbasert
ordning. Dette ble avvist av alle foren-
ingene (Fagforbundet, Utdanningsfor-
bundet og Delta), og forhandlingene
endte med brudd. Meglingen vil finne
stedmens dette bladet er under trykking.
I forrige nummer av Første steg har
Endre Lien en grundig artikkel hvor
han gjennomgår forskjellene mellom
en ytelsesbasert og en innskudds-
basert pensjonsordning. I korthet gir
den ytelsesbaserte ordningen et tillegg
til antatt folketrygd slik at samlet pen-
sjon blir på 66 prosent av sluttlønn. Det
gjelder ved full opptjening (30 år), og
med avkortet ytelse når en har lavere
opptjening. Det er bedriftens ansvar å
betale inn den premien som kreves. En
innskuddsbasert pensjonsordning er
basert på en avtalt årlig innbetaling fra
bedriften, og hvor pensjonsytelsen gis ut
fra hvormye premie somer innbetalt for
den enkelte ansatte.
En viktig forskjell mellom disse
ordningene er at ved ytelsespensjon er
ytelsen gitt, mens premien bedriftenmå
betale vil variere. For innskuddspensjon
er bedriftens utgifter gitt, mens utbetalt
pensjon vil variere. Når avkastningen på
innbetalt pensjonskapital svekkes (dår-
ligere renter på obligasjonsinnskudd i
pengemarkedet) gjør det at bedriftenmå
betale inn ekstra midler til ytelsespen-
sjonen, men for innskuddspensjon er
effekten at pensjonene blir lavere enn
forventet. Risikoen ligger hos bedriften
ved ytelsespensjon og hos den ansatte
ved innskuddspensjon.
Det er forståelig at en bedrift vil fore-
trekke en forutsigbarhet i pensjonskost-
nadene, noe en får ved innskuddspen-
sjon. Det er også forståelig at de ansatte,
og dermed foreningene, vil foretrekke en
forutsigbarhet i pensjonsytelsene, noe
en får ved ytelsespensjon.
HVORDANVIL FORSLAGET
FRAPBLOMNY INNSKUDDS-
PENSJONSLÅUT?
PBL foreslår en innskuddspensjonmed
et innskudd på 5 prosent av lønna opp
til 7,1G og 15 prosent videre opp til 12 G
(G=Folketrygdens grunnbeløp, 1Ger fra
1. mai i år på 88 370 kroner). Den ansat-
tes pensjonstrekk skal fortsatt være
2 prosent somi dag. Utbetalingen er satt
til 19 år fra uttak, mens ytelsesordningen
gir livsvarig pensjon.
PBLs utregning gir at ansatte under
40 år vil tjene på dette, mens de over
40 år vil tape. Det skyldes blant annet
at de yngre vil ha lengre periode med
innbetaling til innskuddspensjonen
etter overgangen. I snitt mener PBL at
34
|
første steg nr
3
|
2014
