Første Steg nr. 3-2014 - page 63

Praksisfortellinger anvender jeg selv
mye i mitt arbeid i barnehagelærerut-
danningen.Metoden, eller sjangeren, er
et sterkt og virkningsfullt virkemiddel og
fører leseren tett innpå praksis. Ådoku-
mentere praksis gjennom fortellinger
har et sterkt element av subjektivitet i
seg. Det er fortelleren som skaper for-
tellingen, blant annet gjennom valg av
fokus. Her er det mange fortellere, både
profesjonsutøveren og forskeren.
Fremstillingen av praksishistoriene
i denne boka vekker tanker knyttet til
etiske perspektiver imeg. Somtidligere
barnehagelærer har jeg opparbeidet en
etter min egen mening høy yrkesetisk
kompetanse, og dette kjenner jeg på når
barn fremstilles i «sårbare» situasjoner i
livet. Spesielt når det trykkes i bokform,
til alles oppmerksomhet. Jeg er sikker
på at barnas identitet er anonymisert
på en tilfredsstillende måte. Likevel
sniker det seg noen tanker i hodet mitt.
Har barna selv samtykket til dette? Har
de selv samtykket i å bli fremstilt for
allmennheten? Lest i lys av barns rett
til medvirkning ( jf. FNs barnekonven-
sjon) og et syn på barn som aktører i
sitt eget liv er det vanskelig å se bort fra
problemstillingen. Noen ganger undret
jeg meg over hvor barnas stemmer og
barnas perspektiver var i analysene. Var
det noen som spurte barna omhvordan
de hadde det eller opplevede sin egen
situasjon? Boka viser til og trekker opp
både personalets og foreldrenes per-
spektiver, men ikke barnas.
Etiske perspektiver og vurderinger
er alltid et ømt punkt i forskning som
omhandler barn. Selv om forfatterne
understreker at det ikke er barnets
utfordringer de vil vektlegge, leser jeg det
likevel somat det er Oliver, Anita, Guro,
Per og Judit som har et problem. Slik er
de fortsatt De utfordrende barnaformeg
somleser. Bente Svenning (2009) skriver
i sinbok Hva fortelles ommeg? ombarns
muligheter til å kunne påvirke hva som
dokumenteres i deres liv. Jeg lurer slik
på om Oliver, Anita, Guro, Per og Judit
vet hva som fortelles omdem.
ETKAPITTELMANGLER
Boka i sin helhet er omfattende og
detaljert, til tider gjentakende og «over-
grundig». Likevel savner jeg et eget
kapittel om nettopp etikken i å forske
blant barn og hvordan barna fremstilles i
forskningen. Formeg er troverdighet og
pålitelighet nært knyttet sammen med
etiske perspektiver på egen forskning.
Dette er, slik jeg ser det, viktige perspek-
tiver å bringe inn i forskning somgjøres
med og blant barn og bør synliggjøres i
en tekstlig fremstilling.
Med all respekt, forfatterne har helt
sikkert vurdert dette underveis i proses-
sen, men det kommer ikke til uttrykk i
denne boka.
Til slutt: Bokas redaktører er første-
amanuensis Hildegunn Fandrem, Det
humanistiske fakultet, Universitetet
i Stavanger, og professor emeritus
Otto Laurits Fuglestad, Universitetet i
Bergen. De øvrige forfatterne er første-
amanuensene Inger Kristine Løge, Pål
Roland og Elsa Westergård, alle ved
Nasjonalt senter for læringsmiljø og
atferdsforskning ved Universitetet i
Stavanger.
Les
digitalt
1. Gå inn på
udf.no/forstesteg-eblad
2. Velg utgave
3. God lesing!