Jusspalten
MARI MJØS
)
er advokat (foto: Arne Solli)
Yrkesskader
i barnehager
Somansatt i barnehage kan du bli utsatt for forskjellige
typer ulykkeshendelser i arbeidet ditt, hendelser somkan
falle inn under yrkesskadebegrepet.
Slike hendelser kan være fall, slag, løft
eller annet. Skader i forbindelsemed løft
kan ofte være vanskelig å få godkjent, da
kontrollerte løft generelt sett ikke anses
somulykkesartet, og kommer derfor ikke
inn under yrkesskadereglene.
Folketrygdlovens yrkesskaderegler,
yrkesskadeforsikringsloven og hoved-
tariffavtalene:
Som arbeidstaker er du
dekket både av yrkesskadereglene i
folketrygdloven og i yrkesskadefor-
sikringsloven. Begge lovene omfatter
skader og sykdommer som du måtte
pådra deg mens du er i arbeid, enten
disse skyldes en plutselig hendelse
(arbeidsulykke/yrkesskade), eller skyl-
des påvirkning over tid (yrkessykdom).
Etter dagens lovgivning anses ikke
belastningslidelser, som over tid har
utviklet seg imuskel-/skjelett-systemet,
som yrkesskade. Tilsvarende gjelder
sykdom som har utviklet seg som følge
av psykiske påkjenninger eller belast-
ninger over tid. Selv omkontrollerte løft
i utgangspunktet faller utenfor yrkesska-
dereglene, kan det likevel være forhold
ved løftet somgjør at det kan anses som
ulykkesartet, og at du derfor bør melde
det som yrkesskade.
Melding av yrkesskade/yrkessykdom
til NAV og forsikringsselskap:
Dersom
du mener at du er blitt påført en skade
mens du var i jobb i barnehagen, kan du
be arbeidsgiveren din omåmelde denne
til NAV, og til forsikringsselskapene hvor
dekningen etter yrkesskadeforsikrings-
loven og hovedtariffavtalen er tegnet.
Vær oppmerksom på at du alltid har
rett til å melde skaden selv, samt kreve
erstatning.
Du finner skjema på nettsiden til NAV
og på nettsiden til det aktuelle forsi-
kringsselskapet. Det er enmeldefrist på
ett år overforNAV. Foreldelsesfristen for
kravmot forsikringsselskapet, er tre år.
Ytelser og erstatning på grunnlag
av yrkesskade/yrkessykdom:
Dersom
du på grunn av yrkesskaden mottar
sykepenger, arbeidsavklaringspenger,
eller uførepensjon, kan disse ytelsene
gis etter folketrygdlovens særregler ved
yrkesskade. Dette innebærer ikke nød-
vendigvis, at du får en høyere ytelse. Det
foretas én beregning etter de ordinære
reglene, og én etter yrkesskadereglene.
Den høyeste av disse velges automatisk.
Dersom yrkesskaden har påført deg
en varig medisinsk invaliditet på minst
15 prosent, kan du ha rett påmenerstat-
ning etter folketrygdloven. Yrkesskade-
forsikringsloven
har en tilsvarende
bestemmelse.
Utbetaling etter hoved-
tariffavtalene forutsetter at
NAV har godkjent den aktu-
elle skaden/sykdommen
etter folketrygdlovens
yrkesskaderegler. Du
kan da få utbetalt
15Gved full uførhet. Dersomdu også er
påført et varig mén, kan du få utbetalt
enmenerstatning, på opptil 3 G, avhen-
gig av graden av medisinsk invaliditet.
Folketrygdens grunnbeløp (G) utgjør
nå kroner 88 370. Etter yrkesskadefor-
sikringsloven dekkes tapte
og
fremtidige
inntekter samt utgifter.
Dersom
yrkesskadeforsikrings-
lovens regler gir en høyere erstatning
enn etter hovedtariffavtalen, utbetales
bare erstatning etter yrkesskadefor-
sikringsloven. Men om erstatningen
etter hovedtariffavtalen blir høyere enn
etter yrkesskadeforsikringsloven, utbe-
tales differansen i tillegg til erstatningen
etter yrkesskadeforsikringsloven.
Hvis NAVhar truffet vedtak omgod-
kjenning etter yrkesskadereglene, vil du
uavhengig av omyrkesskadeforsikrings-
selskapet erkjenner ansvar for skaden,
ha rett til erstatning etter hovedtariff-
avtalens regler.
66
|
første steg nr
3
|
2014
