listemed ganskemange punkter somvi
tar sikte på å kunne arbeidemer bevisst
med. Vi går inn i forskjellige situasjoner
på en helt annenmåte enn hva vi gjorde
før; vi tenker nytt, for eksempel omårsa-
ken til at et barn slår, sier hun.
– Prosjektet har forandret praksisen
i barnehagene, med nyemåter å arbeide
på, sierKjellfridTveit i Engeslandbarne-
hage, den andre styrerenFørste steg får
møte. – Ikke minst har vi blitt mer opp-
merksompå noen barns behov for støtte
ved overganger og ved skifte av aktivitet.
Harberg supplerer: – Det har også
vært viktig å trekke med de ufaglærte,
assistentene. De utgjør en viktig del av
det barnet møter i barnehagene. Hvor-
dan de tenker og handler bestemmer
hvordan de møter barna, hvordan de
løser konflikter og hvordan de støtter
opp der det er nødvendig.
– Det er ikke barnets feil at det har
lært en bestemt atferd, poengterer
Hilde R. Høygilt, barnehagerådgiver i
Birkenes kommune, også hun medlem
av prosjektledelsen. – Et eksempelvis
er det lille barnet somhar vokst opp i en
flyktningeleir, og somkaster stein på de
andre. Han handler ut fra hva han har
lært. I flyktningeleiren har nok barnet
lært at det er nødvendig å handle fysisk
for å klare seg og for å komme ut av
situasjoner. Når barnet gjør det samme
i Norge, er det ikke akseptert. Den nye
kunnskapen vi nå har fått, handler om
at barnet trenger å lære seg en annen
atferd. Vi må skjønne at det nå ikke er
bare handler om å si nei, men at vi må
hjelpe han til å lære en ny atferd – og
det vil ta tid.
– Barn er forskjellige, sier Tveit.
– Noen barn klarer ikke skifte fokus så
fort, leken endrer karakter, de strever
med å følgemed, så endrer leken karak-
ter igjen, og de blir hengende etter. Det
er viktig at vi forstår at det nettopp er
hjelp til å henge med de trenger.
– Vi kan ha lett for å tenke at bar-
net ikke vil. I stedet bør vi vurdere om
dette barnet strever med å forstå – eller
at barnet trenger lengre tid. Her må vi
voksne vokte oss vel for å ikke trå feil,
sier Harberg.
BARNEHAGEBARNSHELSE
Hodne som er helsesøster, slår fast at
barnehagen er svært viktig for småbarns
helse: – Vi ved helsestasjonen har kon-
takt med barnet og dets foreldre helt
fra fødselen av. KOGU 0–4 har også for
vår del ført til endret praksis når det
gjelder vår veiledning av foreldrene.
Vi har lært oss nye måter å vurdere
barn på ulike alderstrinn på, og vi har
oppnådd en bedre måte å samarbeide
med barnehagene på, for barnehagene
er jo helsestasjonens særdeles viktige
samarbeidspartnere.
– Det å dele felles kompetanse med
personen i den andre enden når jeg tar
en telefon til barnehagen for å fortelle
om noe vi har observert ved helsesta-
sjonen, er umåtelig viktig. De forstår hva
jegmener, vi har fått felles kunnskap og
kan dermed vurdere barnet ut fra samme
forståelse. Prosjektet har fått konkrete
og positive følger for samarbeidet mel-
lombarnehage, helsestasjon og foreldre,
sierHodne. –Vi tar lettere opp ting vi ser
ikke er helt bra og som vi synes vi bør
gjøre noe med. Vi får til samarbeidmed
både foreldre/foresatte og barnehage om
oppgaven.
Alle barnehager i Birkenes kommune
ble med på prosjektet, også de private.
Alle kurs er blitt holdt to ganger, slik at
halvparten av barnehagelærerne har gått
den ene gangen, den andre halvparten
den andre gangen, og barnehagene har
prioritert kursdeltakelse. Dermed har
vikarbehovet vært minimalt. Serve-
ringen ved kursene har kommunens
kantiner stått for. Med prosjektmidler
fraHelsedirektoratet er det således bare
de vanlige lønnskostnadene kommunen
har måttet stå for.
Mange barn har en vanskelig bak-
grunn; de trenger ikke komme fra en
flyktningeleir. Barn kan komme fra hjem
med vold eller neglisjering.
– Slikt er følelsesmessig og kognitivt
alvorlig for barnet, sier Aasand. – Gjen-
nomprosjektet er jeg blitt ommulig enda
mer bevisst på at det er viktig å få tatt
hånd om barna tidlig. Hjernen utvikler
seg mest de første seks årene, og det er
i disse årene barna går i barnehagen
og blir fulgt opp på helsestasjonen. Da
må vi gi dem de riktige rammene og
stimuliene.
– I ogmed at Birkenes kommune har
praktisk talt full barnehagedekning,
har vi muligheter for å gi de aller fleste
barna bedre forutsetninger for utvikling
og læring, poengterer hun.
De som har vært inne og formidlet
kunnskapen i prosjektet er fysiotera-
peut Unni Segberg med motorikk, psy-
kolog Monica Holter med samspill, til-
knytning og relasjonsbygging, pedagog
Lotte Behrends ompedagogisk analyse,
nevropsykolog Steen Hilling om språk,
og psykologHeine Steinkopf omhjerne
og atferd.
Prosjektverktøyet er PAS (= Peda-
gogisk Analyse System), et pedagogisk
kartleggingssystem som gir forståelse
for det enkelte barnets kognitive stil. Det
ble utviklet i Danmark fra 1980-tallet
av nevrospykolog Steen Hilling nett-
opp for å fange opp hvilken pedagogikk
den enkelte trenger for å utvikle seg.
AS/tekst og foto
Noen av deltakerne i
KOGU 0 – 4, Prosjekt for tidlig innsats
i Birkenes kommune, f.v. Cecilie Hodne, ledende
helsesøster i kommunen, Mette Harberg, styrer i Natveitåsen barnehage, Pamela Aasand i pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT), Kjellfrid Tveit, styrer i Engesland barnehage, og Hilde R. Høygilt, barnehagefaglig rådgiver i
kommuneadministrasjonen. Hodne
, Aasand
og Høygilt
) utgjør prosjektledelsen.
første steg nr
3
|
2014
|
19
