Utdanning nr. 6 - 2017

12 / 60

12 | UTDANNING nr. 6/24. mars 2017
Utenfor vinduene til Børstad ungdomsskole på
Hamar er det fortsatt mørkt. Silhuettene av frost-
hvite trær tegner seg mot grålysningen. Noen av
elevene i 8 A gjesper. Samfunnsfaglærer Marianne
Drag er imidlertid morgenfrisk og går i gang med
dagens tema: bærekraftig utvikling.
Det handler om forbruk. Elevene har hatt i
hjemmeoppgave å sjekke hvor klærne deres er
produsert. Nå setter de seg i grupper og sam-
menfatter. På topp er Kina. Andre land på lista er
Tyrkia, Thailand, Bangladesh, India, Indonesia og
Asia generelt.
– Hva sier dette oss? spør Marianne.
– Det er fattige land i forhold til Norge.
– Ja, og hvorfor er det så mye som produseres
der?
– Fordi det er billig arbeidskraft.
Marianne Drag styrer samtalen til hvordan
klærne kommer til Norge.
– Se her på kartet, hvor er landene?
De er langt fra Norge, kan elevene slå fast. Der-
med må klærne antagelig fraktes både med fly,
båt og lastebil, med alt det medfører av utslipp av
klimagasser.
– Nå skal dere lage historien om et klesplagg, ei
jakke, en bukse eller et annet plagg. Se på merke-
lappen på et plagg dere har på dere. Sjekk hva det
er laget av og hvor det er produsert. Skriv historien
om hvordan plagget er produsert og hvordan det
kom til Norge, sier Marianne.
Elevene samarbeider ivrig om oppgaven. Nå
har de virkelig våknet, praten går, merkelapper
på klærne undersøkes, historier skrives.
Etterpå leser de opp historiene sine, mens Mari-
anne Drag noterer på tavla hvilke forurensende
ledd som er involvert. Det er ikke få. Plaggene er
fraktet med lastebil, båt, fly, bil. Det er pumpet opp
olje for å produsere kunstmaterialer, det er brukt
kunstgjødsel på bomullsåkre, og fabrikkpipene
har sendt ut klimagasser.
– Er dette en bærekraftig måte å produsere på?
Er det miljøvennlig? spør Marianne.
Klassen er samstemt om at svaret er nei.
– Kunne klærne vært produsert i Norge?
– Det ville blitt dyrere for oss, påpeker en elev,
og får raskt oppfølgingsspørsmål fra læreren: –
Hva kunne vært positivt med det?
– Jo, at vi kjøpte færre klær.
Etter hvert går Marianne over til FNs bære-
kraftsmål og åpner FN-sambandets nettside
Globalis på den interaktive tavlen fremst i klas-
serommet.
– Har dere hørt om økologisk fotavtrykk? Det
måler hvor mye hvert enkelt land bruker av res-
surser. Vi i Norge bruker så mye at vi ville trenge
2,7 jordkloder hvis alle i verden skulle leve som
oss. I Bangladesh bruker de 0,4 jordkloder, sier
Marianne Drag og klikker seg mellom nettsidene.
Elevene får i oppgave å lage en liste over gode
tiltak som kan sørge for at vi bare bruker én jord-
klode. Gjennomgangen viser at det er mye elev-
ene vet at de kan gjøre: bruke mindre penger, lage
biler som kan kjøre på vannkraft eller elektrisitet,
gå eller sykle mer, installere solcellepanel, bruke
vann- eller vindkraft og handle mindre på nett-
steder.
Fast opplegg
Ved Børstad ungdomsskole har bærekraftig utvik-
ling vært høyt prioritert i mange år. Elevene følger
et fast opplegg: Åttende trinn lærer om bærekraftig
forbruk, niende trinn tar for seg klima og forny-
bar energi, og elevene på tiende trinn lager en stor
prosjektoppgave med utgangspunkt i FNs bære-
kraftsmål.
Marianne Drag har sitt eget mål. Når elevene
går ut av tiende, skal de skjønne at de er viktige i
verden og i samfunnet, men de skal også forstå at
deres liv ikke er viktigere enn andres liv.
– En ungdom i en klesfabrikk i Kambodsja er
like viktig som dem. Det skal de ha noen tanker
om. De skal også reflektere over at de kan påvirke
verden, at de kan påvirke familien sin og operere
sommedborgere.
– Når du målet?
– Jeg opplever at alle elever har større bevissthet
Kina er svaret. Spørsmålet var hvor de fleste klærne
til elevene er produsert. Veien fra fabrikken i øst
til butikken på Hamar er lang og forteller en lite
bærekraftig historie.
TEKST KjerstiMosbakk
FOTO Tom-EgilJensen
Bærekraftig utvikling
– Bærekraftig utvikling skal bli ett av tre prio-
riterte temaer i læreplanverket i fornyelsen av
Kunnskapsløftet. De to andre er demokrati og
medborgerskap, og folkehelse og livsmestring.
– I Stortingsmelding 28 (2015-2016): Fag – for-
dypning – forståelse. En fornyelse av Kunnskaps-
løftet står det at opplæringen i bærekraftig
utvikling skal «bidra til at elevene lærer å tenke
kritisk og handle etisk og miljøbevisst».
Figur: Kunnskapsdepartementet
Fornyelsen av Kunnskapsløftet
– Arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet er helt i
startfasen.
– Det første som skal på plass, er generell del.
Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et
utkast som er sendt ut på høring. Høringsfrist er
12. juni, deretter skal dokumentet fastsettes av
Kunnskapsdepartementet. Etter planen skal gene-
rell del være klar høsten 2017.
– Læreplanene i enkeltfag har Utdanningsdirekto-
ratet ansvaret for å utvikle. Skolene kan tidligst
bruke de nye planene i 2020.
Hovedsaken
BÆREKRAFTIG UTVIKLING